1.4 Digitalisering av samfunnet

Programmering og koding i skolen kommer som en følge av en digitalisering av samfunnet.

Digitalisering av samfunnet betyr blant annet at man utvikler nye tjenester, for eksempel automatisk behandling av ulike typer søknader (f.eks. barnehageplass, byggetillatelser), eValg eller elektronisk selvangivelse. I utdanningssektoren brukes apper, produkter og tjenester for å støtte undervisningen på ulike måter. Store datasett (Big Data) gjør det mulig å skreddersy tjenester og markedsføring.

Velferdsteknologi er et område hvor det skjer mye på teknologifronten. Det kan handle om å utvikle produkter som hjelper eldre i hverdagen, som alarmer hvis man faller, eller elektronisk sporing av demente. Bruk av nanoteknologi forskes det mye på, og det er kanskje her de største etiske utfordringene ligger - hvor skal grensene gå for bruk av teknologien? Livsstilsprodukter som smarte klokker og armbånd er også utbredt, hvor man kan måle puls eller se hvor mange kalorier man har forbrent i løpet av en treningsøkt - bare for å nevne noen få eksempler.

Bruk av simuleringer og manipulering av fysiske objekter gjør at vi kan utforske områder som tidligere var svært vanskelig, og til dels umulig. Virtuell og utvidet virkelighet (hhv. Virtual Reality og Augmented Reality) er i startgropen for forbruker- og bedriftsmarkeder, og har potensial til å endre måter vi jobber og omgås på, og åpne nye og rike muligheter for mediekonsum og medieproduksjon. I næringslivet har roboter og annen teknologi overtatt mange arbeidsoppgaver - fra at vi kan scanne varer selv framfor at en butikkansatt slår dem inn på kasseapparatet, til montering og lakkering av bil, eller uskadeliggjøring av bomber og miner. Teknologien har ført til at ensidige og farlige oppgaver kan utføres uten fare for mennesker, samtidig som kravene til kompetanse i arbeidslivet har endret seg.

Å forstå hvordan algoritmer fungerer kan skape en større forståelse av digitalisering og hvordan teknologien fungerer. I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller et sett med flere problemer. Vi kan sammenligne et dataprogram med et hus, og algoritmer som byggesteinene, ideer som konkretiseres gjennom programkoden. Algoritmer styrer for eksempel hva som skjer når du søker etter informasjon på Internett, handler på nett eller foretar transaksjoner i nettbanken. All teknologi styres av algoritmer, og vi vil også se at algoritmer er noe som vi gjør automatisk og analogt i mange situasjoner i hverdagen. 

Digitaliseringen fører derfor til at mange typer jobber forsvinner, og andre typer jobber oppstår. Alle arbeidsoppgaver som er regelstyrte er f.eks. svært enkle å automatisere. Man kan diskutere om teknologi skaper mer eller mindre etterspørsel etter arbeidskraft, og det har også vært fremmet forslag om at roboter skal betale skatt på samme måte som om det var personer som utførte oppgavene. 

Jenter og programmering

Ofte vil man anta at gutter er mer opptatt av programmering enn jenter, men det er ikke alltid tilfelle - og historisk sett er det heller ikke slik. Les denne artikkelen på forskning.no: Hvem hadde trodd at programmering skulle være noe for menn?