Metakognisjon handler om å være bevisst på egen tenking og sin egen læring – tenke over sin egen tenkning, og lære hvordan man lærer. Det kan handle om læringsprosessen, hvordan man kan endre læringsprosessen gjennom å endre læringsstrategier hvis man ikke når målet. Kontroll og oversikt over sin egen læring kan sies å være essensen av metakognisjon når vi snakker om læring. Man kan for eksempel bruke innspillingsverktøy, for eksempel i OneNote, for å lage seg sin egen "metakognisjonsbok" - hvor man gjør opptak av sin egen tenking om egen tenkning.

Selvregulert læring relateres til prosessen når en elev fokuserer sin tenkning, motivasjon og oppførsel mot å det å lære seg å ha akademisk framgang (Schunk, 1996).

Selvregulert læring handler om å ha innflytelse over sin egen læring, f.eks. sin egen motivasjon. Det handler også om hvordan man tenker og hvilke strategier man velger å bruke. Selvregulert læring deles inn i tre faser;

Planleggingsfasen – analysere læringsoppgave, sette seg mål, finne strategier og hjelpemidler for å nå mål. Man må også ha en mestringsforventning; at man tror man kan nå målet.
Gjennomføringsfasen – selvkontroll og gjennomføring, f.eks. bruk av strategier og kontroll med tidsbruk.
Selvrefleksjonsfasen – vurdere om man har nådd målet eller hvor langt man har kommet, og eventuelt endre måten man jobber på. Dette kan bety at man endrer strategi eller at man endrer på selve målet. Kanskje man er nødt til å sette delmål fordi målet var for langt fram eller for vanskelig å oppnå.

Selvregulert læring handler om å kunne velge måten man gjennomfører prosessen på, at man har valgmuligheter. Selvregulert læring er en del av sosial-kognitiv læringsteori – det handler om samspill mellom det kognitive og miljøet. Her peker man også på betydningen av å kunne observere andre som lærer godt og som har strategier som fremmer læring. Disse kan fungere som modeller, altså læringsmodeller, som man kan få erfaringer av i forhold til egne strategier og eventuelt tilegne seg nye metoder.

I dagens komplekse verden kreves det selvregulerende tenkere og elever som kan ta ansvar for egne liv, arbeid og livslang læring. Det enkelte individ må selv overvåke eget arbeid og bruke tilbakemeldinger for å utvikle og forbedre sine produkter.

I de fleste tradisjonelle klasserom kan man se at læreren strukturerer elevenes arbeid gjennom å vise eksakt hva man skal gjøre. For å skape muligheter for at elevene skal lære effektivt og overvåke egen progresjon må lærerne arbeide sammen med dem, guide dem og oppmuntre dem på måter som hjelper elevene med å ta økt ansvar for egen læring, både som enkeltpersoner og som gruppe. Dette styrker elevenes muligheter for å fungere på en arbeidsplass i det 21. århundret, hvor arbeidet er laget slik at arbeidstakerne er forventet å jobbe med minimal veiledning, planlegge eget arbeid, designe egne produkter og bruke tilbakemeldinger for å øke kvaliteten på disse produktene.

aktiv og passiv læring.png Selvregulering trenger tydelige læringsmål, men også positiv attribusjon (Schunk 1996). Attribusjonsteorien forsøker å forklare hvordan mennesker plasserer årsaker.

Elever som lykkes med sine studier tenker over sin egen læring (metakognisjon) og kan forklare sin egen mestring, eller mangel på mestring, med kontrollerbare faktorer (Weiner 2010) - for eksempel at de forstår at årsaken til at de lyktes på en prøve handlet om hvor mye de hadde pugget eller at de hadde laget notater som ga dem en god oversikt. Disse elevene, med høy grad av selvregulering, kjennetegnes av at de har strategier, motivasjon for å lære, er bevisst sine egne styrker og svakheter og har et utvalg strategier å velge blant - for eksempel innenfor problemløsning. Plansjen er ment å peke på noen forskjeller mellom aktiv og passiv læring.

Elever med lav grad av selvregulering tror ofte at oppgavene er vanskeligere enn de faktisk er, for eksempel at de tror at alle matematikkoppgaver er vanskelige fordi de mangler evner. De begrunner også nederlag med ikke-kontrollerbare faktorer som ulykker, manglende evner eller talent (Weiner 2010). Man kan høre utsagn som at elever sier at matematikk ikke «ligger for dem», at «min mor var heller ikke god i matematikk" - underforstått dårlige matematikkgener. De kan velge uheldige strategier eller uforutsigbare beslutninger – for eksempel at de tenker at det å jobbe med matematikk gjøres som skippertak før eksamen, selv om dette er et fag man vet krever arbeid over tid for å forstå.

Schunk, D. (1996, April): Attributions and the Development of Self-Regulatory Competence. Paper presented at Annual Meeting of the American Educational Research Association. New York. http://files.eric.ed.gov/fulltext/ED394662.pdf (15-12-2016)

Weiner, B. (2010) Attribution Theory https://www.researchgate.net/publication/229483060_Attribution_Theory

Dette tema skal vi gå grundigere gjennom i modul 10 - Dybdelæring og metakognisjon.