1.2.2 Hvordan øve selvregulert læring?

Hvordan øve på selvregulert læring?

For å arbeide med å gi elevene erfaringer med selvregulering må aktivitetene vare lenge nok til at elevene kan planlegge arbeid over tid, og gi tydelige kriterier og læringsmål slik at elevene selv kan planlegge og overvåke eget arbeid. Målet må være at man gradvis gir elevene mer ansvar for egen læring.

Elevene må også få mulighet til å planlegge prosesser selv, ikke følge en oppskrift gitt av lærer. Da lærer de bare å følge denne oppskriften. Læringsaktivitetene må gi elevene tilbakemeldinger som støtter en progresjon mot læringsmålene, og at tilbakemeldingene er av en slik karakter at de kan bruke disse for å forbedre arbeidet før det skal leveres. Dette henger også tett sammen med vurdering for læring. Tilbakemeldingene kan gis av både lærer og medelever.

Tilbakemeldinger kan være en av de mest betydningsfulle faktorene for å styrke læring. Effektiv tilbakemelding hjelper elevene med å se gapet mellom det de har prestert og hva som er målet. Det handler om mer enn en enkel oppmuntring (smilefjes, tommel opp) eller kommentarer som "godt jobba" eller "fint arbeid". Slike tilbakemeldinger gjør lite for elevene når de skal forstå hva som kjennetegner et godt produkt. Effektiv tilbakemelding handler om

  • Å fortelle elevene spesifikt hva han/hun gjør bra og gi veiledning for å hjelpe dem videre
  • At de er direkte forbundet med læringsmål og vurderingskriterier
  • Å hjelpe eleven med å bli mer oppmerksom på egen progresjon
  • Å lede til refleksjon og planlegging av veien videre

Tidsaspektet for tilbakemelding har betydning både i forhold til vurdering for læring og selvregulert læring. Det er en forskjell på å få en tilbakemelding på et arbeid og bruke kommentarene til forbedring, og det å få en karakter og lese kommentarene for å forstå hvorfor man har fått denne karakteren.

Å arbeide med prosjekter, oppgaver eller andre aktiviteter over tid gir elevene mulighet til å planlegge progresjon og/eller forbedre arbeidet gjennom å lage flere utkast basert på tilbakemeldinger underveis. En skoletime vil være alt for kort tid til å øve på slike prosesser. Å utvikle gode læringsmål definerer hva som skal bli lært, og hvordan disse målene henger sammen med både tidligere og framtidig læring. Elevene må se og forstå hvorfor det er viktig å tilegne seg disse ferdighetene, kunnskapen og/eller kompetansen.

Vurderingskriterier – hva som kjennetegner suksess – avgjør i hvilken grad eller på hvilket nivå læringsmål er nådd, og er beviset på elevens progresjon og suksess i læringsaktiviteten. Når eleven får vurderingskriteriene i forkant kan de også undersøke progresjon og kvalitet underveis i arbeidet. Å forstå hva som skal oppnås er en viktig forutsetning for elevenes mulighet for selvregulering.

Elevene må lære seg til å planlegge sitt eget arbeid. Det handler om å ta beslutninger om tidsbruk og hvilke aktiviteter/handlinger de vil følge for å fullføre oppgaven. Dette kan handle om:

  • Bestemme hvordan: Elevene bryter ned en kompleks oppgave i mindre deler, eller de bestemmer hvilke verktøy de vil bruke
  • Bestemme når: Elevene lager en tidsplan for arbeidet og setter deadlines
  • Bestemme hvem: En gruppe av elever avgjør hvordan de skal dele arbeidet mellom seg
  • Bestemme hvor: Elevene bestemmer hvilke deler av arbeidet som vil bli gjort innenfor og utenfor skolebygningen, og innenfor og utenfor skoledagen

Elevene må få mulighet til å ta beslutninger, de må kunne gjøre reelle valg - valgene må ha en betydning for det arbeidet som skal utføres. Hvis man får velge mellom å bruke blyant eller penn, eller å velge hvilken farge man vil bruke – så har ikke dette betydning for oppgaven som helhet. Et eksempel kan være at man skal arbeide med en konflikt, f.eks. om man skal bore etter olje i Lofoten eller om bompengene skal bli dyrere for å få ned biltrafikken og skåne klima. Et reelt valg vil da være at gruppa avgjør om man skal argumentere for eller mot – det har da en betydning for det videre arbeidet. Det er heller ikke reelle valg hvis elevene må følge en trinnvis forklaring og en tidsplan lagt opp av lærer, eller at læreren definerer hvilke elever som skal gjøre hva i et gruppearbeid. Selvregulering handler her om at elevene selv må få bestemme hvem som skal gjøre hva, de må selv lage en prosess med en fornuftig tidsplan.

  • Weiner, B. (2010) The Development of an Attribution-Based Theory of Motivation: A History of Ideas, Educational Psychologist, 45:1, 28-36, DOI:10.1080/00461520903433596. http://dx.doi.org/10.1080/00461520903433596 (15-12-2016)
  • Schunk, D. (1996, April): Attributions and the Development of Self-Regulatory Competence. Paper presented at Annual Meeting of the American Educational Research Association. New York. http://files.eric.ed.gov/fulltext/ED394662.pdf (15-12-2016)