For å lære trenger vi informasjon. Å finne rett, riktig og god informasjon er dessverre en utfordring i dag. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er de viktigste ferdighetene vi må ha i en verden som svømmer over av informasjon, falske nyheter, alternative fakta og falske anklager.

På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker. Det er enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Nettet er med andre ord et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda?

I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. 14 prosent sa de bevisst hadde delt falske nyheter.

President Donald Trump har en tendens til å døpe nyheter for fake news, og hans administrasjon har funnet på uttrykket alternative facts. Hva falske nyheter og alternative fakta egentlig er, henger ofte sammen med perspektiver i en sak. At CNN er blitt holdt ute i kulden av USAs president, og at han kalle nyheter fra denne kanalen for fake news, gjør noe med den offentlige debatten. Vi kan ikke lenger stole på informasjon fra presidenter og nyhetsformidlere, slik vi tidligere har kunnet gjøre i Vesten. Trump bruker termen "Fake news" svært lemfeldig og det kan se ut til at han døper om alt han ikke liker til falske anklager mot han. – Uttrykket er jo blitt veldig godt kjent på kort tid, men samtidig er det blitt ødelagt og vridd på av den amerikanske presidenten. Donald Trump bruker det om ekte nyheter han ikke liker, sier leder for Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

Falske nyheter er tekster som ser ut som nyhetssaker, men hensikten er å villede. Fremstillingen benytter vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit, og kan derfor være svært effektivt som virkemiddel i ulike typer påvirkningsarbeid. Falske nyheter skiller seg fra innholdsmarkedsføring og satire som også benytter seg av journalistiske virkemidler uten å lage nyheter.

Nykommerne «fake news» og «alternative fakta» er egentlig god gammeldags sensasjonsjournalistikk og politisk propaganda er og har alltid vært en stor utfordring for oss. Vi mennesker ser verden fra ett perspektiv av gangen, og våre sanser og følelser og vår fornuft kan bedra oss. Det er så lett å tro og bli ledet. Det er naturlig for oss å være kritiske, selv små barn viser kritiske evner. Men å være kritisk til påstander som er formidlet av en, eller noe, man har tillit til, er ikke så lett.

Noen utfordrer systemet for å vise hvor sårbart et system folk har tillit til er. Skal du utfordre systemet, uten å bli tatt, må du kjenne det svært godt. Systemet vi her snakker om er sosiale medier og ikke teknologien som enkelte tror det handler om i kommentarfeltet. Les om hvor lett det er for nesten hvermansen å lage fake news, særlig om du kan litt datatriksing og har gode venner.

Noen utfordringer og medieoppslag

Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva som er hva og hvem som bør sende hva. For hva bør for eksempel politikere lage, si, mene, skrive? Vi kommer ikke utenom 'Listhaugs Facebook innlegg' i denne sammenhengen. Dette har blitt en egen term på Google og du får opp over 150 000 treff. Innlegget kostet henne jobben og laget bråk langt ut over Norges grenser og langt inn i korridorene i regjeringskvartalet.

I tillegg tjener norske mediehus penger på å distribuere falske nyheter kamuflert som redaksjonelle annonser. Les Løgn til kaffene av Preben Carlsen, daglig leder Sandkassa Innovasjon

Forskere har også funnet ut at det er besteforeldre som sprer falske nyheter og ikke de unge. Hva kan årsaken være til det?

DeepFake

Men det stopper ikke her, dessverre, vi får værre ting å bryne oss på om veldig kort tid. Den aller største faren i dag er deepfake. Det har vært en drøm mediene har hatt lenge å kunne manipulere mennesker på film. Med hjelp av matematikk er dette nå mulig.

Det er ikke hvem som helst som kan avsløre deepfake - med andre ord er det vi vanlige som først vil bli lurt i for eksempel politisk propaganda. Hva denne teknologien kan føre til fikk vi en liten forsmak i form av ny DeepFake-app som lovet å kle av kvinner.

Tips til oppgaver:

Jan Arve Overland har en veldig fin læringssti på NDLA om fake news som er fin å jobbe med i VGO: https://stier.ndla.no/learningpaths/351/step/2697

Cappelen Damm har en fin oppgave og mange gode spørsmål i forbindelse med Listhaugs Facebook-innlegg. https://delta.cappelendamm.no/vgsamf/tekst.html?tid=2279808&kap=1208235

Hvordan få til kritisk tenkning? Samtavla er en digital ressurs for nett-basert mikroblogging, utviklet for å støtte og supplere læringssamtaler. Elever som blir undervist med en mer dialogisk pedagogikk, det vil si klasserom der det stilles flere åpne spørsmål og der læreren engasjerer elevene i fagsamtaler, presterer bedre på tvers av skolefag og utvikler ferdigheter som er viktige i det 21 århundre: kritisk tekning, problemløsning og samarbeidsferdigheter.

Tips til oppgave med elevene:

La elevene lage sin egen fake news-historie, og at de skal prøve å gjøre den så troverdig som mulig. Hvilke grep må til for å virke overbevisende? Elevene må tenke gjennom hvordan de skal få andre til å tro på sin historie - kanskje bruker man falske referanser (f.eks. viser til en ikke-eksisterende professor), finner bilder tatt fra andre kontekster for å illustrere sitt poeng (som historien om at portugisiske krigsskip inntok norskekysten, og hvor man brukte slike bilder - eller at de "lager" bilder selv) osv.