Dette kompetanseområdet handler om å forstå hvordan teknologien endrer samfunnet, og hvorfor det er så viktig å ha digital kompetanse for å være en samfunnsborger i et stadig mer digitalisert samfunn – både for å holde seg orientert og for å delta aktivt. Å ikke kunne delta har flere konsekvenser som:

at man ikke får uttrykt sin mening (valg, debatter, kommentarer, ytringer i sosiale medier)
at man ikke får samme muligheter og rettigheter som andre (f.eks. finne og søke jobber, søke barnehageplass, dagpenger, oppholdstillatelse, byggetillatelse, eller finne informasjon som er digitalisert eller å presentere seg selv for f.eks. å gjøre seg attraktiv på arbeidsmarkedet)
økonomiske konsekvenser (f.eks. at man må betale mer for å få utført tjenester fordi man ikke kan utføre dem selv)

Samfunnsforandringer forandrer også skolen

Det er helt grunnleggende samfunnsforandringer fra industrisamfunn til informasjonssamfunn som også endrer de kompetanser vi trenger og derfor også den måten vi må undervise på (for at elevene skal utvikle de rette kompetanser).

Pedagogisk paradigmeskifte

De kompetanser vi trenger fremover er andre enn dem vi trengte i industrisamfunnet. Det skrives mange rapporter og stortingsmeldinger (white papers) om dette. For eksempel, beskrives det i NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov.

Hvis fremtidige samfunnsborgere skal ha en annen type kompetanser enn tidligere, fordi de skal tilpasses til det forandrede samfunn og arbeidsmarked, da må skolen også legge til rette for at elevene allerede i her utvikler disse kompetanser. Man må snu skolen litt på hodet kan man si. Mange omtaler dette som et pedagogisk paradigmeskifte, dvs. et skifte i hvordan man ser på hva god undervisning er. Trilling & Hood skrev i 2001 en interessant artikel om nettopp dette (med undertittelen: "We're wired webbed and windowed now what?). I den oppstiller de industrisamfunnets og informasjonssamfunnets to ulike perspektiver på undervisning og lærer- og elevroller, som også Pelgrum & Anderson (2001) gjør i deres tilsvarende rapport, med en tydelig kobling til samfunnsforandringene:

Tabell fra Pelgrum og Andersons rapport som lister opp forventede endringer

Det vi ser i skjemaet er at samfunnsforandringene har endret skolens, lærerens, elevens og de foresattes roller. Elevene skal nå lære å håndtere åpne spørsmål og utfordringer, kunne undersøke og utforske. Læreren skal være guidende og fasilitere læreprosesser hos elevene, samtidig med at læreren også selv er lærende. Her handler det om å kunne tilpasse sin lærerroller til situasjonen, men også å ha blikk for hvordan læreren må bevege seg mer i retning av den guidende, veiledende læreren og vekk fra den allvitende lærer som alltid har kontroll.

Forutsigbarhet om fremtiden

Disse perspektiver er en del av et større internasjonalt fokus på hvordan teknologien bidrar til hastig utvikling og stadig mer uforutsigbarhet om hva fremtiden bringer. Vi vet ikke hvilke ferdigheter og kompetanser vi trenger om 20 år. Men de fleste synes å være enige om at brede kompetanser som kreativitet, innovasjon, problemløsningsevner, algoritmiske tankegang og entreprenørskap må være anvendelige uansett hvilken vei samfunnet utvikler seg.

Fremtidens skole

I norsk sammenheng er det især Ludvigsen-utvalgets rapport om Fremtidens skole som har formulert dette i forhold til den norske utdanningssektoren.

I rapporten grupperes kompetanser for fremtiden i 4 områder:

Illustrasjon som viser de 4 hovedområdene i Ludvigsenrapporten.

Her fremheves det at kreativitet, innovasjon, problemløsningsevner, algoritmiske tankegang og entreprenørskap er særlig viktige kompetanser å ha i vårt stadig mer globaliserte samfunn. Realiseringen av dette krever en viss innsikt fra lærerens side i hvordan digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser kan anvendes i skapende og utforskende prosesser som utvikler nettopp disse kompetanser hos eleven. Av både ICILS og Monitor i skolen fremgår det at størstedelen av de norske lærere først og fremst bruker IKT til presentasjon og informasjonsbehandling.

Utvikling av egen identitet

Et annet perspektiv som er relatert til dette området, er de digitale mediers betydning for elevene som unge mennesker i ferd med å finne sin egen identitet. Undersøkelser viser at unge i dag speiler seg veldig mye i sin omverden – for eksempel gjennom likes og kommentarer på sosiale medier, og at denne speilingen ofte ikke er positiv for deres personlige utvikling i tenårene.

Kilder

NOU 2015:8 (2015). Fremtidens skole: fornyelse av fag og kompetanser - utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon. Norges offentlige utredninger 2015:8.

Pelgrum, W. J., & Anderson, R. E. (2001). ICT and the Emerging Paradigm for Life-long Learning An IEA Educational Assessment of Infrastructure, Goals, and Practices in Twenty, IEA & University of Twente.

Senter for IKT i utdanningen (2014) Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013.

Senter for IKT i utdanningen (2016) Monitor skole 2016. Den digitale tilstanden i skolen

Trilling, B. & Hood, P. (2001). Learning, Technology and Education Reform in the Knowledge Age or ‘We’re Wired, Webbed and Windowed, now what?’ In: Paechter, C. (2001). Learning, Space and Identity, Sage.