For å få til gode oppgaver som er engasjerende og som tar i bruk elevenes PLN bør det planlegges nøye. Erfaringsmessig er de oppgavene vi bruker lengst tid på å utvikle de beste og de vi bruker år etter år. Ann dere så i Webinaret bruker mye tid på å planlegge.

En metode vi vil at dere skal sette dere inn i er baklengs planlegging. Dette er en god måte å planlegge undervisningen på, hvor man først og fremst tenker på hva som skal være elevens læringsutbytte. Så på hvordan man gjenkjenner at de faktisk har lært – og til slutt planlegger aktivitetene og verktøy som skal brukes. Henning Fjørtoft på NTNU har laget et videoforedrag hvor han gjennomgår denne metoden og peker på hvorfor denne skiller seg fra en mer tradisjonell praksis. Bruk lenka under for å se foredraget som video.

Lenke til foredraget om Baklengs planlegging. (Lenker til en ekstern side.)

En tradisjonell tenkemåte handler om at;

læreren planlegger undervisningen
læreren starter undervisningen
når undervisningen nærmer seg slutten forbereder læreren en prøve eller en innlevering

Dette fører til at man (bare) tenker som en aktivitetsdesigner, hvor læreren stiller seg selv disse spørsmålene;

hvilke aktiviteter vil være morsomme og interessante i dette emnet?
hvilke prosjekter kunne interessere elevene i dette emnet?
hva slags prøver skal jeg gi, basert på innholdet som jeg har undervist i?
hvordan skal jeg gi elevene en karakter (og rettferdiggjøre den)?
hvor godt fungerte undervisningsaktivitetene?
hvordan gjorde elevene det på prøven?

En stor utfordring med denne måten å jobbe på er f.eks. at hvis elevene gjør det dårlig på prøven er det for sent å starte undervisningen på nytt, selv om man ser at det man gjorde ikke fungerte.

Baklengs planlegging

Baklengs planlegging gjør at man endrer prosessen til følgende steg;

reflekter rundt kompetansemålet
beskriv forventet læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter, forståelse)
bestem hvordan elevene skal dokumentere kompetansen og hvordan den skal vurderes (oppgaver og vurderingskriterier)
planlegg undervisningstimene (læringsaktiviteter, tekstutvalg, undervisning, filmer, klassebesøk osv.)

Dette fører til at man heller tenker som en vurderer, hvor læreren stiller følgende spørsmål til seg selv;

hvilke aktiviteter vil være utviklende for elevene?
hva vil være tilstrekkelig og tydelig bevis for kompetanse?
hvilke vurderingsoppgaver forankrer undervisningen i læringsmålene?
hvordan gir vurderingsoppgavene fokus til undervisningen?
hva slags bevisformer dokumenterer kompetansen?
hvilke kriterier skal vi vurdere arbeidet og kvalitetsnivået ut fra?
kan vurderingen skille mellom de (elevene) som virkelig forstår, og de som bare synes å forstå?
forstår jeg hvorfor de (elevene) gjør feil?

Det finnes utrolig mange måter å kvalitetssikre at man har tatt for seg alle kompetansemålene. Her kan du se hvordan én skole har laget et skjema for å kvalitetsikre at de har dekket alle kompetansemålene.

Planlegging av undervisning hvor teknologi skal brukes

Når man skal bruke teknologi i undervisningen kreves det også at man stiller seg selv noen spørsmål...... #hjertesukk.... du starter aldri med teknologien! Litt for mange lærere "har så lyst til å prøve en programvare" og glemmer at det er læreplanmålet og læringsmålene du utvikler som skal være styrende. Her er en liten sjekkliste som kan være smart å se over - slik at du er sikker på at du faktisk kan argumentere FOR god bruk av teknologi. At teknologibruken er gjennomtenkt. Digital teknologi brukes bare når det er behov - på samme måte som en globus. Trenger du en globus til et prosjekt låner du deg en - gjør du ikke? Når vi skal jobbe med fagstoff finner vi frem det beste vi kjenner til og eventuelt spør eget PLN om gode tips til teknologi som kan hjelpe elevene og deg med "det" du har planlagt - ikke utenkelig.

Starter jeg planleggingen min faktisk med læringsmål?
Vil teknologi gjøre undervisningen bedre?
- Hvorfor skal jeg bruke teknologi?
- Altså blir den et hjelpemiddel, vil den bidra til differensiering, gjøre arbeidet mer effektivt, gi større læringsutbytte, osv?
Hvis jeg skal bruke teknologi; hvilken rolle skal teknologi ha?
- Presentasjonsverktøy, tenkeverktøy, informasjonsinnhenting, sammenstilling osv?
Hvis jeg skal bruke teknologi; hvilke verktøy er tilgjengelige og mest nyttig?
- Kjenner jeg til alle mulighetene på dette området?
- Kan jeg spørre noen andre som kanskje kjenner dette bedre enn meg?
Avgrensing – hvor mye tid skal brukes?
- Står tidsbruken i stil til forventet læringsutbytte?
- Eller er dette også verktøyopplæring? Da bør det settes av tid.
- Om det er verktøyopplæring også - hvordan skal da denne foregå?
  - Samarbeid, tutorials, bruksanvisinnger?

Bildet ligger på https://sprakloyper.uis.no/article.php?articleID=125854&categoryID=23722