Men hva gjør vi egentlig i klasserommet…?

Det er bred enighet i leseforskningsfeltet om at lesestrategier, eller leseforståelsesstrategier, er viktige for elevenes leseforståelse og læring. Bråten (2007) viser til Weinstein & Mayers definisjon av leseforståelsesstrategier fra 1987:

«Leseforståelsesstrategier kan defineres som mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt for å overvåke og styre sin egen tekstforståelse. Slike strategier kan inndeles i fire hovedkategorier: hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, elaboreringsstrategier og overvåkingsstrategier (Weinstein & Mayer, 1986)» (hentet fra Bråten, 2007, s. 5).

Det å ha gode lesestrategier er en nøkkelkompetanse, og vi som lærere må hjelpe elevene med å få og å utvikle disse. Forskning sier at det er når læreren eksplisitt underviser om lesestrategier, modellerer, forklarer og "bygger stillas" for elevene som viser dem hvordan de kan lese i ulike situasjoner, at man kan øke leseforståelsen deres betydelig (Magnusson et al., 2018).

Fokuset på lesestrategier har vært tydelig i norsk skole de siste årene, særlig med innføringen av K06. Lesestrategier er integrert i læreplanverket vi som lærere må forholde oss til, for eksempel med de grunnleggende ferdighetene, og det er tydelige føringer fra myndighetene (som Utdanningsdirektoratet) om at man skal jobbe med å utvikle elevers leseferdigheter gjennom bruk av lesestrategier.

Likevel viser en nyere norsk forskningsartikkel (Magnusson et al., 2018) at eksplisitt undervisning av lesestrategier er manglende, eller mangelfull, i mange klasserom. Magnusson et al. har studert 178 timer filmopptak av elever i 47 norskklasser med mål om å finne ut hvor ofte og hvordan disse norsklærerne naturlig integrerte eksplisitt lesestrategi-opplæring i sin undervisning.

Hovedfunnet deres er at lærerne bare i begrenset grad underviste lesestrategier eksplisitt til elevene sine og at nivåene på instruksjonene var varierende. Dersom læreren for eksempel introduserte eller refererte til en lesestrategi og hvorfor elevene burde bruke den, forklarte de ikke elvene eksplisitt hvordan de skulle bruke den. Studien fant at lærerne i størst grad holdt seg på "low level"-strategiundervisning (nivå 1 og to), jf. tabellen under, og at norsktimene i mindre grad inneholdt "high level"-strategiundervisning (nivå 3 og 4).

_{Kilde: Magnusson et al, 2018, s. 8}

Når lesestrategier ble eksplisitt undervist og brukt i læringssituasjonen, så varierte den mellom å være veldig kontekstuell - altså nært knyttet til den spesifikke teksten man jobbet med - eller dekontekstualisert - altså ikke knyttet til en spesifikk tekst. Dessuten fant forskerne at mange lærere har kjennskap til strategier, og mener de er viktige, men at de instruksjonene de faktisk gir i klasserommet bærer mer preg av å være ikke-overførbare aktiviteter, enn eksplisitt undervisning. I tillegg var mange av instruksjonene som ble gitt, rettet mot hele klassen, og ikke målrettet mot å hjelpe den enkelte elevene i sin utvikling av leseferdigheter.

Mangusson et al. sine funn kan hjelpe oss å bli mer bevisste både på hvor ofte og hvordan vi eksplisitt underviser elevene våre i (overførbare) lesestrategier. Og heldigvis, understreker forskerne, er det ikke så mye som skal til for å gå fra "low level" til "high level"-instruksjoner.

“We interpret the results in this study as demonstrating that many language arts teachers at the lower secondary level gave priority to whole- class instruction and discussion of text structure and text content, more than focusing on how students can overcome challenges when reading individually. However, we see great potential for turning low- level strategies instruction into more explicit practices, often by making small adjustments to verbal instruction and focusing more on students becoming independent and mature readers, as an important supplement to other equally important elements of comprehension instruction” (Magnusson et al., 2018: 22).

Norskpraten: Samtale med Camilla Magnusson

I denne episoden av Norskpraten samtaler Maja Michelsen og Stine Brynildsen (HiØ) med Camilla Magnusson om hennes forskning på eksplisitt undervisning av lesestrategier i klasserommet.

Stine Brynildsen og Maja Michelsen · Episode 9: Lesestrategiar og lærarar

Kilder:

Bråten, Ivar. (2007). Leseforståelse – om betydningen av forkunnskaper, forståelsesstrategier og lesemotivasjon. Viden om læsning, hentet fra https://www.videnomlaesning.dk/media/1539/videnomlaesning_nummer_2_final.pdf

Magnusson, C., Roe, A., & Blikstad‐Balas, M. (2019). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly, 54(2), 187-212. https://ila.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/rrq.231