Det finnes et utall av gratis konferanseverktøy, og de fleste av disse har både chat, bilde og lyd. Man kan dele dokumenter, tekster og lenker i samtalen. Disse verktøyene har vært vanlig i næringslivet i mange år, men har ikke fått like stor plass i skolen fordi de har kostet en del penger. Nå er det imidlertid mange programmer som koster lite eller ingen ting å få tak i. Facebook har Messenger, Google har Hangout, Microsoft har Skype, og det finnes andre mindre applikasjoner. I alle disse har du mulighet til å opprette både chat, gruppesamtaler og telefonmøter. Flere av dem gir deg også mulighet til å dele skrivebordet ditt. Det betyr at du kan vise hva du har på din skjerm, med de andre deltakerne. Flere avanserte konferanseverktøy har også felles tavler der dere kan notere i sanntid, og annotasjonsverktøy for å gå igjennom dokumenter sammen.

Et av de mest brukte verktøyene i dag er chat. Vi har chattet siden Internett kom, og mange husker kanskje IRC og MSN for et par tiår siden. Chat er i utgangspunktet et lite og selvstendig program som kan legges inn og brukes på nettsider. Det er enkelt å bruke og tar liten plass i sin enkleste form, og har av den grunn blitt svært populær. I Norge i 2019 er det antakeligvis Mes- senger og SnapChat som er de største. Selv om de fleste chat-applikasjoner er tekstbasert, har mange også nå blitt utvidet med lyd. I tillegg kan vi i de fleste programmer bruke emojis for å krydre diskusjonen – i mangel av ekte ansiktsuttrykk. :-) er likestilt med et smilefjes, og det blir ofte automatisk gjort om til et lite smilende ansikt av programvaren. Dette er kulturelle uttrykk som har utviklet seg over år for å gi et ekstra lag til den tekstlige kommunikasjonen. Å bruke chat i dag er en billig måte å ringe på, og det er en kjekk og enkel måte å legge igjen korte meldinger på. Men det er også en super måte å diskutere faglig på. Ved å diskutere tekstlig vil elevene kunne følge en tankerekke kronologisk. Jeg har ved flere anledninger bedt både studenter og elever om å diskutere en problemstilling i chat. De har da måttet skrive hva de mener, lenke eller henvise til steder som de bygger sine argumenter på, begrunne argumentasjonen sin og be om begrunnelse av andre. Resultatet er at de har kommet til felles konklusjoner eller rett og slett blitt enige om å være uenige. Det er en fin øvelse for å se en sak fra flere sider, lære å argumentere skriftlig, begrunne egne argumenter og vurdere andres argumenter. Når diskusjonen er ferdig, har de en skriftlig argumentasjonsrekke, råmateriale, til en fagtekst. Det er mye lettere å bygge en tekst hvor en har alle argumentene og de bare må sorteres og skrives ut. Chat-meldinger er ofte korte, men blir til gjengjeld mer gjennomarbeidet fordi det det er mer energikrevende å skrive enn å snakke. Dere vurderer hva som skal skrives og tekstene blir mer gjennomtenkt.

Skal samarbeidet foregå asynkront, kan også forum eller e-post brukes, det tar bare litt lengre tid å argumentere ferdig. E-post fungerer fint til lengre meldinger og drøftinger, og det gir mange fordeler. Elevene kan skrive lengre avsnitt i argumentasjonene i e-post enn i chat. E-post er også lettere å sortere på navn: Hvem som sa hva, og når, kan man enkelt finne ut av. I ettertid kan man følge en tankerekke kronologisk. Alt er digitalt, derfor går ingen av diskusjonspoengene tapt. Videre er e-post hypertekst, og har et rikt tekstlayout som viser både lenker og bilder i teksten. Å drøfte tar tid, derfor kan det være lurt å bruke nettopp e-post til dette. La diskusjonen gå over noen dager, slik at deltakerne kan bruke tid på å finne argumenter og belegg i fagstoff. En faglig diskusjon trenger ofte tid for at argumentasjonsrekkene skal kunne modne.