I dag kan teknologien på andre måter enn tidligere hjelpe til med "å slå ned klasseromsveggene". Elevene kan enklere samarbeide med elever andre steder i verden, eller få kontakt med eksperter eller andre om ulike temaer de er opptatt av. Hvor man er plassert rent geografisk har derfor mindre betydning enn tidligere, den største utfordringen kan i så fall være tidssoner dersom man har kontakt med elever eller andre i helt andre deler av verden.

Tidligere var måten å kommunisere med andre på brevpost, mens i dag kan man bruke epost, meldinger, videomøter o.l. Det er også mulig å bruke verktøy som Flipgrid til å legge ut videoer som andre skal kommentere på.

eTwinning retter seg mot grunnskolen, men vi har likevel valgt å legge inn videoen under for å vise hvilke ferdigheter elever kan tilegne seg gjennom å samarbeide med elever i andre land.

Noen praksiseksempler på samarbeid utenfor klasserommet

På Rothaugen skole (ungdomsskole) i Bergen har elever i enkelte klasser hatt en Facebookside (Cooperation across the world - lukket side) hvor elevene har kunnet stille spørsmål til eksperter og andre om temaer de jobber med i sin undervisning. Som eksempler kan nevnes

at de snakket med amerikanske senatorer før presidentvalget i USA, for å lære om det amerikanske valgsystemet
de har snakket med unge innsatte i amerikanske fengsler for å se forskjeller mellom praksis i USA og Norge
de har snakket med filmskapere, forfattere, politikere - og de har også snakket med "folk i gata" rundt aktuelle temaer i det globale samfunnet
de har snakket med representanter for urbefolkningen i USA om rørledningen i Dakota (The Black Snake). Rørledningen bygges delvis på hellige områder for urfolket, og elevene har derfor spurt urfolket om hvorfor dette var så viktig for dem

Disse elevene har selvfølgelig også mer tradisjonell undervisning, men denne måten å arbeide på har ført til at de både har blitt mer motiverte (ser relevans), må formulere faglige spørsmål (også på engelsk) og har blitt mer reflekterte. Dette krever at læreren tilrettelegger for kommunikasjonen. På Rothaugen skole tok lærer kontakt med aktuelle personer, og elevene skrev inn spørsmål på Facebooksiden - men læreren delte det da med de personene som skulle besvare dem slik at de ikke trengte å forholde seg personlig til hver enkelt elev. Det krever mye av læreren å tilrettelegge, og at man har et godt nettverk. Du må derfor være en aktiv nettverksbygger gjennom å delta i ulike fora, faggrupper og på ulike sosiale medier. Selv om du nødvendigvis ikke kjenner mange i dag så må man heller ikke være redd for å spørre om andre kan bidra inn - det er overraskende mange som vil stille opp for deg.

Ungdomsskoleelevene har også hatt kontakt med videregående skole, og hvor elevene der rettet og ga tilbakemeldinger på noen oppgaver i fag som engelsk og norsk. Dette ga en merverdi på flere nivåer for både ungdomsskoleelevene og elevene på videregående skole.

Elevene har også samarbeidet med fagavdeling i matematikk i U/H-sektoren, hvor de undersøkte hvordan matematikk gjenspeilte seg i arbeidslivet. Elevene intervjuet og observerte ute på arbeidsplasser, for å dokumentere hvordan matematikk var en del av kompetansen man måtte ha på alle arbeidsplasser. Resultatet av dette samarbeidet skulle bli en bok med de erfaringene elevene hadde fått gjennom prosjektet

Det kan også nevnes at i forbindelse at elever fra samme skole også var med på en konferanse i Sør-Amerika, som følge av at de hadde deltatt i et prosjekt om forsøpling. Der holdt de foredrag om sitt arbeid, og man kan jo tenke seg hva slags motivasjon dette har gitt elevene. Det finnes muligheter til å gjøre store og spennende ting, og midler gjennom ulike typer fond og konferanser - her er det egentlig mangel på fantasi som setter de fleste av begrensningene.

Et eksempel fra en videregående skole (yrkesfag) var samarbeid med en lokal bedrift (iskremprodusent). Elevene måtte både teste ut ulike smaker, gjøre spørreundersøkelser, lage markedsmateriell o.l.