I artikkelen Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger beskriver forfatterne historiske hendelser og ikke minst relevant forskning som har påvirket utviklingen av begrepet dybdelæring:

"Marton og Säljö (1976) var interessert i å undersøke hvordan ulike måter å tilnærme seg en akademisk tekst ville påvirke studenters læringsorientering. Analysen viste et tydelig mønster. Den ene gruppen studenter pugget detaljert kunnskap for å stå til eksamen, mens den andre gruppen forsøkte å sette teksten de leste inn i en større sammenheng. Disse to læringsstrategiene («approaches to learning») ble i studien betegnet som surface level-processing og deep level processing, som kan betegnes som overflate- og dybdelæring. Overflatelæring ble beskrevet som tilnærmingen studenter har når de ser for seg at fagkunnskap består av konkrete fakta, og at læring derfor handler om å memorere og gjenkalle faktakunnskap. Metaforen «overflate» ble brukt fordi disse studentene var mest opptatt av å huske kunnskapen, uten å se den i en dypere sammenheng. I den andre gruppen med studenter fant forskerne en læringsstrategi som gikk ut på å bygge forståelse av det som ble lært. De satte innholdet i den akademiske teksten inn i en større meningsfull faglig sammenheng. Det viste seg også at flere av studentene i denne gruppen hadde en indre motivasjon om å lære og forstå fagstoffet, ut over det å stå på eksamen" (s. 22).

Men hva betyr det å bygge forståelse på det som ble lært og sette innholdet i en større meningsfull faglig sammenheng? For å forstå det, må vi se nærmere på forskjellige læringsteoretiske perspektiver som danner et grunnlag for dybdelæring.

Læringsteoretiske perspektiver

Den kognitive læringsteorien har lagt vekt på hvordan vi mennesker husker kunnskap, og mindre vekt på hvordan den er relatert til annen kunnskap. Dybdelæring i et kognitivt perspektiv legger særlig vekt på fagenes kjerneelementer og elevenes forkunnskaper, og gir elevene mer robuste kunnskapsstrukturer i fagene. Styrken med det kognitive perspektivet er fokuset på hvilket innhold som læres og hvordan dette skjer, dvs. hvordan eleven konstruerer sin kunnskap og bygger sin forståelse.

Et sosiokulturelt perspektiv gir en mer nyansert forståelse av hvordan dybdelæring skjer gjennom deltagelse i klasserommet. Den sosiokulturelle læringsteorien beskriver læring som prosesser og produkter der vi må se kognisjon og sosial samhandling i sammenheng. Det betyr at vi forstår hvordan læring aldri skjer uten å være koblet til en sosial sammenheng. Selv når vi leser en bok er innholdet produsert av noen, når vi løser en oppgave eller et problem er dette tenkt og formulert av noen. Læring kan derfor (i dette perspektiv) aldri løsrives fra å skje i en sosial kontekst, andre har arbeidet med. I et sosiokulturelt perspektiv er det kvaliteten i samspillet og samarbeidet mellom lærer, elevene og andre tilgjengelige ressurser som er viktig når vi skal legge til rette for dybdelæring.

Det sosiokulturelle perspektivets styrke er at det kobler sammen elevenes individuelle kognitive utvikling med det sosiale samspillet som læreren og andre ressurser legger til rette for. Læring handler dermed ikke alene om endringer i de kognitive funksjoner til individet, men også om endringer i samhandling mellom lærer og elev, mellom elevene og andre tilgjengelige ressurser og elevene imellom. På denne måten kan vi forklare hva og ikke minst hvordan elevenes læring skjer i samhandlinger mellom materielle og sosiale ressurser.

Vi vil at du skal les artikkelen om hvordan begrep å lære å lære konseptualiseres ut fra et sosio-kulturell perspektiv: Learning for the future: Insights arising from the contributions of Piotr Galperin to the cultural-historical theory. På neste side er et intervju med Irina som har skrevet artiklen. For noen som kanskje ikke er så stø på akademisk engelsk kan det være lurt å se filmen først slik at det blir lettere å forstå innholdet.

Referanser

Engeness, I., & Lund, A. (2018). Learning for the future: Insights arising from the contributions of Piotr Galperin to the cultural-historical theory. Learning, Culture and Social Interaction.

Gilje, Ø., Landfald, Ø. F. & Ludvigsen, S. (2018) Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger, Bedre Skole, 2018(4), p. 22-27.

Marton, F., & Säljö, R. (1976). On qualitative differences in learning: I—Outcome and process. British journal of educational psychology, 46(1), 4–11.