10.4 Et rammeverk for dybdelæring

Vi har nå sett på definisjoner av dybdelæring, på den historiske utviklingen av dybdelæring og på de læringsteoretiske premisser som begrepet dybdelæring baserer seg på. Vi har lest om de seks viktige temaene i den utdanningspolitiske samtalen om dybdelæring, som gir utdanningspolitiske føringer for arbeid med dybdelæring i klasserommet: 

(1) Mindre stoff gir mer dybde
(2) Kjerneelementer
(3) Progresjon
(4) Undervisning på tvers
(5) Fagovergripende kompetanser
(6) Lærerens didaktiske og fagdidaktiske kompetanse

Men hva betyr dybdelæring i den pedagogiske praksissen og hvordan kan vi som lærere fremme dybdelæring blant våre elever?

I boken Dybdelæring (2018) diskuterer forfatterne behov for å ha en modell som er egnet til å veilede praksis uten å begrense den, som er omfattende, men ikke uhåndterlig. De foreslår et detaljert rammeverk for dybdelæring som kan sikre kapasitet til forandringer på alle nivåer, og som definerer endringenes virkning på de lærende. Det rammeverket er ikke 'en oppskrift' på hvordan dybdelæring skal implementeres i pedagogisk praksis, men vi kan se på det som et forslag til hvordan man kan lage en struktur og bygge sammenhenger mellom relevante begreper og prosesser.

Rammeverk for dybdelæring

Rammeverk for dybdelæring består av fire lag som er representert på bildet i form av støttende sirkler.

Lag 1: Dybdelæring, definert som de seks globale kompetansene: karakter, medborgerskap, kreativitet, kritisk tenkning, samarbeid og kommunikasjon. Disse kompetansene beskriver kompleksitet i læring og undervisning, i tenking og problemløsning, i utvikling av selvinnsikt i egen læring og samarbeidslæring i fag og på tvers av fagområder.

Lag 2: De fire elementene for å utforme læring (praksiser, partnerskap, miljø og digitale hjelpemidler) fokuserer på å utvikle erfaringer med undervisning for å nå det tilsiktede læringsutbyttet. Forfatterne hevder at elementene leder til målrettede og hensiktsmessige bestrebelser for å bygge nye relasjoner mellom lærere, elever og familier som bruker digitale verktøy i læringsprosess.

Lag 3: Forutsetninger for spredning av dybdelæring er støtte fra skoler, regioner og systemet for å fostre dybdelæring. Disse forutsetningene eller forholdene berører hele systemet på tre nivåer: skole, region og land. Forfatterne foreslår fem kjerneforhold som må være til stede på hvert av de tre nivåene (skole, region og land): visjon, lederskap, samarbeidskultur, fordypende læring og nye vurderingsformer.  De fem kjerneforholdene kan brukes til å identifisere styrker, områder for forbedring, veiledning for forbedring og vurdering av fremgang.

Lag 4: Samarbeidende undersøkelser omfatter hele virksomheten fordi dybdelæring krever kontinuerlig læring på alle nivåer. Den samarbeidsbaserte undersøkelsesprosessen kan brukes av lærere til å utvikle læringserfaringer i grupper for å utforme tilpasset opplæring for elever og av lærere og ledere for å legge til rette for gode betingelser for å fremme dybdelæring på skole- og systemnivå.

Forfatterne reflekterer over hvordan det ikke handler om å arbeide seg gjennom hver enkelt støttesirkel sekvensielt, men snarere om å erverve en forståelse av delene og hvordan de er gjensidig forbundet med hverandre og forsterker hverandre. Modellen er dynamisk og rammer således inn en større helhet som er større enn summen ev enkeltdelene. Den endelige samarbeidssirkelen er vesentlig fordi den skaper læring som en samarbeidsprosess.