Metakognisjon, å tenke over hvordan man tenker og lærer, handler om å forstå og ha kontroll over høyere-ordenstenking knyttet til læring. I form av bevisst tilnærming kan eksempler på dette være planlegging, bruk av strategier og evaluere egen progresjon.

Gjennom å se på tenking og læring som en prosess hvor de implementerer strategier og evaluerer egen læring kan de overføre læringen til andre (nye) situasjoner. Det handler mer om å se på læringsprosessen enn å se på resultatet.

For å få elevene til å tenke over hvordan de tenker kan man stille spørsmål, som:

Hvordan føles det å lære noe nytt?
Hva gjør du når det er noe du ikke forstår?
Har det vært situasjoner hvor du har blitt frustrert når du skulle lære noe nytt? Beskriv situasjonen.
Hvordan kan du sette ny læring sammen med ting du allerede vet eller kan?
Hva ville du gjort for å lære bedre i dag?
Syntes du noe var vanskelig i dag? Hvordan håndterte du disse utfordringene?

Det er også andre strategier man kan bruke for å få elevene til å tenke over ulike sider av egen læring:

Når man skal i gang med et nytt tema eller oppgave kan man aktivere førkunnskapen elevene har - og vise dem at strategier de har brukt før også kan hjelpe dem i denne sammenhengen.
Elevene trenger å få verktøy for å evaluere seg selv, egen tenking og læring.
Å få tilbakemeldinger er viktig for å utvikle metakognisjon - slik at man kommer på riktig kurs. Dette kan gjøres både gjennom selvevaluering, medelev-vurdering eller tilbakemelding fra lærer.
Gjennom å være bevisst sine styrker og svakheter kan de bruke denne innsikten når de står overfor utfordringer.
Visualisere tenkingen gjennom f.eks. tegninger, skisser, tankekart og andre grafiske organisatorer.