I all studieteknikk er det en fordel å skrive raskt. I en digital hverdag skjer det meste av skriving på et tastatur. Det å skrive raskt på tastaturet er derfor en viktig ferdighet i en digital verden. Fra høsten 2016 kuttet Finland ut håndskrift og starter skriveopplæringen på tastatur. Først senere i skoleløpet vil elevene arbeide med håndskrift. Det er faktisk norsk pedagogikk Finland har tatt utgangspunkt i, de baserer seg på Arne Trageton sin metode "Å skrive seg til lesing". Les mer om den finske reformen i denne artikkelen. I samme artikkel kan man også lese at et svensk pilotprosjekt har funnet at barn som fulgte et slikt opplegg kunne skrive og lese bedre enn jevnaldrende med vanlig undervisning.

Tenk over; hvilke ulemper er det for elevene å skrive sent på tastatur, for eksempel i forbindelse med digitale tester og i produksjon av multimodale produkter? Kan de risikere å få dårligere karakter basert på manglende tekniske ferdigheter, og ikke ut fra hva de kan faglig?

Touch

Den mest kjente metoden for å skrive raskt heter Touch. Når man behersker Touch bruker man alle ti fingrene til å skrive på tastaturet, og hver finger har sine tildelte bokstaver å trykke på. Blikket er festet på skjermen der bokstavene kommer opp, og ikke på tastaturet.

Skrive uten å se på bokstavene

Teksten under er utdrag fra Norskboka 2:

Læreplanen i norsk legger vekt på at elevene skal utvikle en personlig og funksjonell håndskrift, men de skal også mestre skriving på tastatur. Etter 2. trinn skal elevene kunne «skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur», etter 4. trinn skal de kunne «skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving», og etter 7. trinn skal de kunne «skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte». Utvikling av evne til å bruke tastatur hensiktsmessig i skriving skal altså skje parallelt med å utvikle en funksjonell håndskrift.

En viktig egenskap ved en funksjonell handskrift, er at den blir skrevet med «flyt». Det vil si at vi i liten grad bør tenke over hvordan vi skal forme hver eneste bokstav vi skal skrive, og hvordan de skal settes sammen til ord. Evnen til å kunne skrive for hånd på denne måten, læres og utvikles hos de fleste i løpet av barneskolen. En tilsvarende evne til å skrive «med flyt» kan også utvikles når vi skriver på tastatur. Dette innebærer at vi ikke trenger å se på tastaturet for å finne rett bokstav, eller lure på hvordan vi skal bruke fingrene på tastaturet. Vi kan dermed i større grad konsentrere oss om teksten vi skriver.

Å lære elevene touchmetode er kanskje en av de viktigste digitale ferdighetene vi kan lære elevene på barneskolen. Selv om stadig flere datamaskiner og mobiltelefoner reagerer på stemmestyring og stemmegjenkjenning, kommer det å skrive raskt på tastatur til å være en viktig kompetanse i overskuelig framtid.

Kort fortalt handler altså touchmetoden om å skrive på tastaturet uten å titte på tastene. Innlæringen av teknikken innebærer at man skal lære seg plasseringen av tastene på tastaturet og utarbeide et system for hvilken finger som skal trykke på hvilken tast. Det første møtet med touch bør skje i småskolen, gjerne i samband med den første lese- og skriveopplæringa, men mer systematisk og intensiv trening kan komme på mellomtrinnet.

Elevene må jobbe systematisk over tid for å lære touch, men til å begynne med kan tilnærminga til touch være lekpreget, og det kan vi oppnå ved å bruke program der øvingene er utformet som dataspill. Etter hvert må elevene arbeide intensivt i perioder. Dette må til for at ferdigheten skal bli etablert og varig, men læringskurven er bratt når elevene lærer touch i en tidlig alder. I løpet av mellomtrinnet bør elevene ha tre perioder der de arbeider intensivt med touchmetoden. I disse periodene må man sette av minst 15 minutter hver dag i minst 10 uker.

For å lære touch trenger man en touch-programvare. De fleste programmene har anbefalte oppgaver og progresjon. Det er viktig at øvingsoppgavene, som kan virke litt kjedelige og ensformige, blir gjennomført som anbefalt i programmet. For å øke motivasjonen, kan læreren la elevene konkurrere, både med seg selv og med andre elever. Riktig skrevne ord og ord per minutt er en måleenhet i disse programmene. Hvis framgang hos den enkelte kan være et utgangspunkt for konkurranse, og ikke hvem som skriver «mest rett», vil det bli mest mulig like vilkår for elevene i klassen. Når elevene skal gjennomføre tester underveis, kan det være lurt å legge et tynt håndkle over tastaturet. For elevene er det oftest viktigst å sette rekord, og i begynnelsen er det lettere å sette rekord hvis man ser på tastaturet. Men hvis eleven vet at de ikke kan titte ned når de kommer til slutt-testen, blir de forhåpentligvis opptatt av å skrive raskest uten å titte på tastaturet for å vinne i siste runde.

Det finnes flere innlæringsprogram for touch, og enkelte av dem er gratis. Et slikt gratisprogram er «Tux Typing». Dette programmet har de nødvendige øvingsoppgavene, men er ellers utformet som et dataspill og passer derfor godt for de yngste elevene. Man får høyere «high score» jo flinkere man er til å skrive.

Kilde: Norskboka 2 – Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (universitetsforlaget 2014) Fra kapittelet «Digital kompetanse i norskfaget» skrevet av Benthe Kolberg Jansson, Anne Løvland og Magnus Nohr.

Programmet TUX TYPING 2 kan du gratis laste ned her: http://tux4kids.alioth.debian.org/tuxtype/index.php

TUX TYPING 2 er også en del av den pedagogiske programvarepakken knyttet til MOOC studiene i IKT og læring ved Høgskolen i Østfold.

Oppgave

Vi anbefaler at du går inn på den gratis tjenesten https://10fastfingers.com/ og prøver ut skrivehastigheten din. I løpet av ett minutt har du svaret! Du kan også ta lengre tester, eller lage dine egne personlige tester.

Som dyslektiker gjorde Magnus det dårlig på testen med bare 23 ord per minutt. Her kan du se hvordan resultatet av testen så ut for han:

















Tastatursnarveier

Touch gjør at du kan bruke alle fingrene og skrive raskt, men også å lære seg tastatursnarveier vil øke hastigheten. Da slipper man å flytte hånden for å bruke mus for navigasjon, å bruke mus tar tid og kan også føre til belastningsskader (såkalt musearm). I Windows finnes en rekke snarveier, og her er noen av dem:

Ctrl + C kopier
Ctrl + V lim inn
Ctrl + X klipp ut
Ctrl + Z angre
Ctrl + A velg alle mapper/filer/tekst i et vindu
Ctrl + Alt + Del starter Windows oppgavebehandling
Win + Tab gir oversikt over alle åpne vinduer for navigasjon
Ctrl + Alt + Tab naviger mellom åpne filer/mapper med piltastene
Ctrl + Esc åpner startmenyen
Ctrl + F4 lukker aktivt dokument
Ctrl + pil venstre/høyre flytter markør til begynnelsen på forrige/neste ord
Ctrl + pil opp flytter markøren til begynnelsen av den forrige paragrafen eller siden
Win + L låser datamaskinen
Win + E åpner utforsker

Lær deg også å bruke deletetast, piltaster og de ulike funksjonstastene på din datamaskin.

Står du i et av programmene i Officepakka kan du også trykke Alt raskt. Da og du vil se at det kommer opp bokstaver og tall i bånd og hurtigtilgangsmenyen. Deretter trykker du bare bokstav/tall for det du skal gjøre og du kommer direkte dit - slik du ser i bildet til høyre (for eksempel vil du komme til lysbildefremvisning ved å trykke bokstaven M). Glem heller ikke snarveien Win+shift+S (Win + S på maskiner med eldre operativsystem eller eldre versjoner av Office) som fungerer som skjermutklipp når du bruker OneNote.

Tekstekspansjon

Kanskje har du ord eller fraser du skriver ofte, for eksempel kan du tenke deg at du skal gi samme tilbakemelding til mange. Da kan det å bruke tekstekspansjon hjelpe deg, gjennom at du lager deg din egen snarvei som gjør at all teksten automatisk blir skrevet. Det er også til god hjelp for elever med lese- og skrivevansker gjennom at de med å angi et par bokstaver kan få skrevet ut ord som de har vanskelig å huske hvordan skrives. Et verktøy som kan brukes heter Textexpander, men det finnes også andre typer verktøy som fungerer på tilsvarende måter.

Se mer om tekstekspansjon i artikkelen "Genial effektivitet med ekspansjon".