Hvorfor er dybdelæring aktuelt i det 21. århundret?

Det finnes flere grunner til at dybdelæring er aktuelt i det 21. århundre.

For det første oppleves ikke skolen som engasjerende og relevant for elevenes framtiden (Mäkitalo, 2016; Rajala, Martin & Kumpulainen, 2016). Det fremtidige arbeidsmarkedet er ikke bare uforutsigbart, men vi kan også forvente at teknologi vil redusere antall tilgjengelige yrker/arbeidsoppgaver samtidig at det skal bli behov for nye yrker som vi ikke vet noe om i dag. World Economic Forums rapport The Future of Jobs 2017 (s. 3) forutsier i sin prognose av den fjerde industrielle revolusjon at 65% av dagens 1. klassinger vil få yrker som ennå ikke finns.

For det andre reduserer tilgjengelighet av informasjon behovet for fakta kunnskap, samtidig som det stiller krav om at elevene tilegner seg andre kompetanser. Kompetanse i kritisk tenkning, evne i å analysere og bearbeide informasjon og evne å forstå hvordan man engasjerer seg i læring i spesifikke fagområder og på tvers av fag. Med andre ord er det gjennom å lære og forstå faglige begrep og konseptuelle forståelser i forskjellige fag, at elevene bør utvikle forståelse av hva det betyr å lære i enkelte fag og på tvers av fagområder.

I artikkelen Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger argumenterer forfatterne for hvorfor dybdelæring er viktig:

"Dybdelæring er derfor hensiktsmessig fordi det gir elever økt mulighet til å overføre det de lærer i dag til å mestre den delen av framtiden vi vet mindre om. Dersom elever lærer i samspill med andre og ved å regulere egen læring, vil de i større grad sitte igjen med en kompetanse som gjør dem rustet til å bli en aktiv og reflektert deltager i samfunns- og arbeidsliv. Dybdelæring kan gi grunnlaget for et sett av viktige kompetanser og samfunnsmessig dannelse" (s.6)

Som vi henviste til i starten av denne modulen har flere utdanningspolitiske dokumenter gitt føringer for forståelsen av kompetanser for fremtiden og dybdelæring i praksisfeltet. Du kan gå enda mer i dybden i eksempelvis det amerikanske rammeverk for 21st century skills eller i Ludvigsen utvalgets NOU2015:8 om Fremtidens Skole eller og Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet (KD, 2016).

På bakgrunn av disse utdanningspolitiske dokumentene er det seks viktige temaer i den utdanningspolitiske samtalen om dybdelæring, der særlig de første fire gir utdanningspolitiske føringer for arbeid med dybdelæring i klasserommet.

1. Mindre stoff gir mer dybde

I arbeidet med fagfornyelsen er det en viktig forutsetning å klargjøre hvert enkelt fags viktigste kunnskap og metoder. Dette kriteriet for å muliggjøre dybdelæring i klasserommet vil være påvirket av om læreplangruppene har evnet å redusere lærestoffet i hvert enkelt fag.

2. Kjerneelementer

Kjerneelementene skal formidle fagets dype struktur, og i mange fag må kunnskapen læres med en spesifikk progresjon. På denne måten kan kjerneelementene være viktige for bevisstgjøring om hva faget handler om, hva som er viktig at elevene lærer og hvordan de utvikler forståelse av faginnholdet.

3. Progresjon

Dybdelæring krever arbeid med kunnskaper og metoder i fag over lengre tidsperioder. I fagfornyelsen må ikke beskrivelsen alene av hvilke kompetanser elevene skal oppnå være gitt, men også læringsforløpet elevene må gå for å nå disse være beskrevet.

4. Undervisning på tvers

Det handler om elevenes forståelse av sammenhengen mellom kunnskap i ulike fag. Å bruke fag og begreper på tvers av problemstillinger forutsetter at elevene har utviklet sin kritiske tenkning til å vurdere kunnskapen gyldighet i spesifikke problemområder.

5. Fagovergripende kompetanser

Begreper metakognisjon, selvregulert læring og lære å lære belyser hvordan elevene kan og bør arbeide i enkelte fag og fagområder. Som nevnt tidligere, presiserer dette at elevene bør utvikle forståelse av hva det betyr å lære på tvers av fagområder for å være i stand i å engasjere seg i læring og navigere seg fritt i læringsprosessen.

6. Læreres didaktiske og fagdidaktiske kompetanse

Dybdelæring forutsetter høye krav til lærerkompetanse for å kunne omsette fagfornyelsens intensjon om dybdelæring til gode læringsoppgaver og aktiviteter i klasserommet. Læreren må for det første besitte en dyp fagdidaktisk forståelse, med god faglig innsikt i fagets innhold, metoder, struktur og kjerneelementer. For det andre må læreren forstå hvordan elever lærer og hva som kan bidra til at læring skjer.

Se film: Kompetansebegrepet fra UDIR