2.3 Innhente og organisere informasjon
For å nyttiggjøre oss all kunnskapen som er delt på Internett må vi ha noen strategier for å organisere den slik at den blir "brukbar" - at vi kan organisere den slik at vi kan få benyttet den.
Tenk over; hvordan organiserer du innhold fra Internett slik at det blir "brukbart" for deg og dine elever slik at dere effektivt kan gjenfinne og benytte innholdet? Hvordan deler du informasjon du finner og organiserer - f.eks. i læringsplattform, via sosiale medier, bruk av kuratortjenester og aggregatorer?
Favoritter/bokmerker
Den enkleste formen å organisere på for deg selv er å bruke favoritter/bokmerker i nettleseren. Da vil man få en oversikt over og rask tilgang til nettsider man bruker ofte eller finner interessante av andre årsaker. Disse bokmerkene er kun for en selv, på den datamaskinen man vanligvis benytter. Noen tjenester tilbyr at bokmerkene lagres i nettskya, da kan man logge seg på og få tilgang fra en hvilken som helst datamaskin.
Tenk over; Hvis du bruker favoritterfunksjon i nettleseren; hvor mange favoritter bør man ha og hvordan bør man organisere disse (f.eks. i mapper) for at denne funksjonen fortsatt skal være effektiv?
Det er også noen tjenester som tilbyr å dele bokmerker med andre - alternativt bruke såkalt sosiale bokmerker. Sosiale bokmerker gjør at man kan dele bokmerkene med andre, og man kan "tagge" dem (#merke dem) med emneord som gjør det enkelt å søke opp et tema - også på tvers av brukere. Dette kan være aktuelt for å få en samlet oversikt over gode ressurser innenfor et tema - f.eks. kan man tenke seg at hele klassen søker etter ressurser i forbindelse med et faglig prosjekt, f.eks. å søke etter informasjon om global oppvarming og merke lenkene de lagrer som bokmerker med #klimaendringer. På den måten kan alle dra nytte av den felles innsatsen. Delicious og Diigo er gode gamle eksempler på tjenester som lar deg dele bokmerker med andre. Du kan også lage en samling med lenker gjennom å bruke tjenesten Symbaloo som er noe nyere.
Tenk gjennom; hvordan kan du bruke sosiale bokmerker til i din undervisning?
Aggregatorer og kuratortjenester
Alternativt er å organisere informasjon gjennom automatiske aggregatorer og kuratortjenester. En aggregator samler informasjon automatisk etter kriterier du har satt og presenterer dem samlet for deg og dine eventuelle følgere. Definisjon på en aggregator er: en nettside eller programvare som samler spesifikk type informasjon fra flere kilder - automatisk.
Et eksempel på en slik aggregator er Tweetdeck. Den samler tweets - twittermeldinger - for deg og presenterer dem på den måten du ønsker framfor at du kun får en kronologisk presentasjon av twittermeldinger fra de du følger. Med Tweetdeck kan du organisere informasjon i kolonner, f.eks. alle, meldinger hvor du er nevnt, direktemeldinger til deg - og lage andre lister, f.eks. norske lærere eller få alle meldinger som er merket med et emne. En emneknagg, eller hashtag (#), gjør at man raskt kan søke frem alle meldinger som er merket på denne måten - enten det handler om #jula, #mgp, #lærerhverdag eller #edchat. Mange arrangementer (tv-sendinger, konferanser osv) bruker en fast emneknagg for sitt arrangement.
Når du samler informasjon fra nett - enten for å organisere den for eget bruk eller for å dele den med andre - er du en kurator. På samme måte som en redaktør i en avis må velge ut og velge bort nyheter, kan du velge ut og velge bort innhold. Man kan selvfølgelig lage seg egne systemer for å samle og lagre denne informasjonen, men det kan være en fordel å bruke en kuratortjeneste. Eksempler på slike tjenester er Scoop.it, Pinterest og Paper.li. Det viktigste er at du finner en tjeneste som passer deg og ditt behov. Innhold deler du enkelt gjennom å gi andre nettadressen (URL) til din "side".
Et annet eksempel på en slik tjeneste er Netvibes. Her lager du deg en nettside hvor du samler ulik type informasjon for å skape en oversikt over f.eks. et tema i form av statisk og eller dynamisk innhold. Statisk betyr at informasjonen ikke endrer seg, f.eks. at man har lenke til en spesiell artikkel. Dynamisk betyr at man får oppdateringer slik at innholdet endres - f.eks. vil en nettavis være dynamisk. Om du lenker til forsiden vil nyhetene endre seg - i motsetning til å lenke til en bestemt nyhet.
Det har kommet en ny gratis tjeneste som heter Wakelet hvor du kan bruke din Google-, Facbook- eller Microsoft-konto. Vi anbefaler at du bruker din Feide-konto som du har fått på jobben, altså Google eller Microsoft, slik at du også kan bruke den på din skole og sammen med din elever. Elevene kan også logge på med sine da Feide-kontoer. Her kan du lage flere type samlinger og du kan be klassen om å samle gode ressurser sammen. Ta en titt på filmen under.
Andre varianter
Andre tjenester som kan nevnes i forbindelse med å organisere informasjon er digitale oppslagstavler, f.eks. Padlet. Denne er en av de mest bruke oppslagstavler i skolen, men skolen bør nå ha en databehandler avtale. Denne koster ikke spesielt mye å kjøpe for hele skolen og da kan man lage så mange tavler man vil. Alle som har lenke til den bestemte nettsiden kanvære med på å "poste" innhold. F.eks. kan du som lærer opprette en slik tavle i forbindelse med et prosjekt, og hvor elevene kan sette opp sine "post-it"-lapper på tavlen. Innhold på "post-it"-lappene kan være tekst, aktuelle lenker, bilder, videoer og andre typer filer. Padlet nærmere blir omtalt i IKTmooc (OBS! lenke til en annen MOOC).
Man kan også tenke seg at det å opprette en wiki er en måte å organisere innhold på. Wikipedia er en wiki, og man kan lage wiki'er innenfor bestemte tema og samle informasjon i form av tekst, lenker og andre typer medieelementer - og hvor man kan samarbeide om å fullføre "leksikonet" eller "veggavisen".