Mange, både unge og voksne, har ikke noe forhold til begrepet opphavsrett. De laster ned, kopierer, bearbeider og bruker det de finner på Internett. Delingskulturen gjør at man blir stående midt oppe i spørsmål om opphavsrett og lovlig bruk, og det er viktig at dette er et tema også i skolen. Skolene har utvidede rettigheter for bruk gjennom Kopinor-avtalen, men elevene må få forståelse for hvordan de skal forholde seg til materiell de finner på Internett også i fritiden.

Opphavsrett er en menneskerett: FN menneskerettighetserklæring art 27.2 “Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av et hvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt”.

Bernkonvensjonen artikkel 6: (1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

US Constitution av 1790 artikkel 1, seksjon 8 (Lenker til en ekstern side.) har denne begrunnelsen for immaterialrett, dvs opphavsrett og patenter: To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries; Her er det altså samfunnets nytte som står i fokus for regler om opphavsrett (to promote the progress…). Det er en interesseavveining mellom opphavsmannens interesse og allmennhetens nytte. Omfattende vern gjør at man f.eks. ikke kan benytte det andre har utviklet og dette kan være et hinder for delingskultur - samtidig som man på andre siden må respektere at virksomheter ønsker å beskytte f.eks. nye produkter de finner opp og utvikler.

Lov om opphavsrett til åndsverk (ÅVL)

Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. Dette utgangspunktet fremgår av ÅVL § 2. Opphavsretten oppstår med andre ord hos den eller de som står for den skapende innsatsen. Andre innsatsfaktorer enn skapende innsats kvalifiserer ikke til opphavsrettslig vern, og de som bidrar med denne type innsats får følgelig heller ikke noen opphavsrett til det verk som skapes.

En kort forklaring på hva åndsverksloven (ÅVL) går ut på:

Den som (altså hvem er den skapende, opphaver)
skaper (at det må skapes)
et åndsverk (hva som skapes)
har opphavsrett (hvilken rett han har)
til verket (og hva han har rett over)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare ett eksemplar, det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren – og hun (kunstneren) kan derfor f.eks. lage kopier. Men du har ikke rett til mangfoldiggjøring, selv om du har originalen på veggen.

Åndsverkloven gir opphaver to viktige rettigheter:

økonomiske interesser §3 (enerett til eksemplarframstilling)
ideelle rettigheter i §5 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse)

ÅVL § 6: bruk av verk i nye og selvstendige verk – dette krever ikke klarering eller kompensasjon. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering. Det kan være vanskelig å trekke en grense mellom det å utnytte et verk slik at et nytt og selvstendig verk oppstår, og en bearbeidelse av et verk.

Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm. kvalifiserer ikke til vern. Minimumskrav er skapende innsats – og verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Det er vanskelig å sette en grense for hva som har verkshøyde – det som noen oppfatter som kunst, oppfattes ikke slik av andre.

Det er også mye som ikke er vernet; ideer, kunnskap og metoder, fakta (f.eks. kartkoordinater) og offentlig informasjon er for eksempel ikke vernet av åndsverksloven. Det er heller ingen krav til nyhetskrav eller kvalitetskrav. Loven verner konkret utforming, ikke det innholdsmessige/ idemessig innholdet. Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales, f.eks. «Materialet er vernet etter åndsverkloven». Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med f.eks. Kopinor eller TONO.

Vernetid

ÅVL § 11. Opphavsretten varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. For de verk som er nevnt i § 2, regnes de 70 årene fra utløpet av den lengstlevende opphavsmanns dødsår. For filmverk regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembrakt med henblikk på filminnspillingen. For musikkverk der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket, regnes de 70 årene fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten.

Noen aktuelle lenker

http://delrett.no
Åndsverkslov og opphavsrett NDLA
http://informasjonskompetanse.no

Bilder og opphavsrett (7 min)

I denne filmen gir Magnus Nohr en kort innføring i hvilke regler som gjelder i forhold til bruk av bilder og opphavsrett. Hvordan finne bilder der opphavsretten er klarert for gjenbruk? Og hvordan vet vi hvem som har opphavsretten til et bilde?