6.2 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet

I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter beskrives digitale ferdigheter blant annet som:

  • Å innhente og behandle informasjon
  • Å være kreativ og skapende med digitale ressurser
  • Å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser
  • Å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig
  • Å utvikle digital dømmekraft

Digitale ferdigheter handler både om å kunne konsumere og å kunne produsere – på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Grunnleggende digitale ferdigheter har, som andre grunnleggende ferdighetene, dette tosidige aspektet. Etter å ha undersøkt hva forskningen viser, sier Rødnes og Gilje at bruk av digitale løsninger «både er redskaper for å lære og produsere og redskaper for å presentere det man har lært» (Rødnes & Gilje, 2018, s. 206)

Rammeverket deler digitale ferdigheter inn i fem ferdighetsområder: Bruke og forstå¸ Finne og behandle, Produsere og bearbeide, Kommunisere og samhandle og Utøve digital dømmekraft. De digitale ferdighetene skal, som også beskrevet på side 6.1, brukes som en del i å utvikle faglig kompetanse og til å være redskap for læring. Det betyr også at det vil være noen digitale verktøy som er svært fagspesifikke, mens andre verktøy vil være anvendelige i mange fag og i mange ulike læringssammenhenger.

Ett av de viktigste aspektene ved digitale ferdigheter er at de er og har blitt svært gjennomgripende i mange sammenhenger i skolen – og, kanskje enda viktigere, i samfunnet generelt. I Regjeringens digitaliseringsstrategi beskrives både hvor avhengige vi allerede er av å kunne bruke digital teknologi for å kunne delta i samfunn og arbeidsliv, og også hvordan samfunn- og arbeidsliv vil endres rask framover (Kunnskapsdepartementet, 2017). Disse endringene er også årsaker til at man satte i gang prosessen med å fornye fag og læreplaner. 

Digitale ferdigheter knyttes tett opp mot dybdelæringsbegrepet. I artikkelen Dybdelæring -historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger (2018) stilles spørsmålet om hvorfor dybdelæring er viktig for fremtidens læring. To grunner trekkes fram som spesielt viktige:

"For det første har den teknologiske utviklingen ført til at vi i dag har enkel tilgang på informasjon uavhengig av tid og sted. Informasjon kan være integrert, men er like ofte fragmenter. Læring av faktakunnskap har ikke lenger den samme utdannelsesmessige betydningen når ny informasjon alltid er et tastetrykk unna (Wegerif, 2007). For det andre gjør den raske utviklingen at det blir stadig vanskeligere å vite hvilke kompetanser og kunnskaper som blir sentrale i framtidens samfunns­ og arbeidsliv. Tanken er at dybdelæring i skolen kan imøtekomme denne utviklingen […]" (Gilje et al, 2018, s. 26).

På samme måte som de øvrige grunnleggende ferdigheten, ligger det også et viktig demokratisk prosjekt til grunn for at alle elever må få de samme mulighetene til å utvikle sine digitale ferdigheter. Et begrep som har dukket opp den senere tid er «digitalt klasseskille», og mange frykter at vi vil få et slikt skille i befolkningen, noe som igjen vil kunne gi utslag på ulike måter. At elever får ulik opplæring når det gjelder digitale verktøy, på ulike skoler, har for eksempel gitt utslag på eksamensresultater. Dette viser en rapport skrevet av forskere ved Fafo og OsloMet, etter at de hadde evaluert matematikkeksamen for 10. trinn i 2018 (Regjeringen, 2018).

Et annet eksempel fra en annen rapport handler om ungdom og digital sikkerhet. NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) finner at det er store forskjeller på hvordan ungdom forstår digital sikkerhet. Det er stor forskjell er det mellom kjønnene, og NorSIS er også bekymret for at det kan oppstå et digitalt klasseskille og at (manglende) kompetanse om datasikkerhet kan påvirke både enkeltmennesket og samfunnet som helhet (NorSIS, 2017).

Vi som lærere og skoler, får dermed et ekstra stort ansvar for å bidra til å gi alle elever den samme digitale (ut)dannelsen, med mål om at man får tilgang til de samme mulighetene i sine egne liv og i samfunns- og arbeidslivet.

Digitale ferdigheter på fagenes premisser i fagfornyelsen.

Som nevnt tidligere, så har samfunnsfag, etter fagfornyelsen, fått særskilt ansvar for at elvene utvikler digitalt medborgerskap. Det er likevel svært viktig å både forstå og understreke at digitale ferdigheter er noe alle faglærere skal jobbe med. I LK20 beskrives innholdet i, og progresjonen for, de ulike grunnleggende ferdighetene knyttet til hvert enkelt enkelt fag i «Om faget».

I læreplanen for norskfaget (NOR01-06) heter det at:

«Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster med bevissthet om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også en stadig mer bevisst og kritisk holdning til bruk av digitale kilder» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

I engelskfaget (ENG01-04) beskrives arbeidet med digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, slik:

"Digitale ferdigheter i engelsk er å kunne bruke digitale medier og ressurser for å styrke språklæringen, for å møte autentiske språkmodeller og samtalepartnere på engelsk og for å tilegne seg relevant kunnskap i engelskfaget. Det innebærer å opptre kritisk og reflektert i engelskspråklige digitale uttrykksformer og i kommunikasjon med andre. Utviklingen av digitale ferdigheter i engelsk går fra å utforske språket til å kunne samhandle med andre, skape tekster og tilegne seg kunnskap ved å innhente, utforske og kritisk vurdere informasjon fra ulike engelskspråklige kilder" (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Hvordan påvirker digitale ferdigheter de andre grunnleggende ferdighetene?

I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter sies det at «[den] digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette er setninger som det er vel verdt å stanse opp ved og lese en gang til.

Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for de andre grunnleggende ferdighetene. Dette innebærer at du som lærer, må være bevisst og trygg på de valgene du tar når det gjelder arbeidsformer og læringsopplegg. Når er det hensiktsmessig å «være digital» og når er det hensiktsmessig å jobbe «analogt»? Hvilken betydning har digitale medier for lesing? Kan man bruke de samme lesestrategiene på nett som man gjør i en bok? Hva med skriving og regning? Når bør det skje med penn og når med tastatur? Eller muntlige ferdigheter? Hva vinner man og hva taper man?

Når vi i det følgende presenterer de øvrige grunnleggende ferdighetene, så vil vårt fokus i stor grad ligge på ferdigheten i seg selv - uavhengig av om teknologien er analog eller digital. Samtidig vil arbeidsoppgaver og en del av fagstoffet i betydelig grad ligge innenfor den digitale sfæren. Det ligger i hele denne moocens natur. Men det betyr ikke at man bare skal «være digital», eller at andre arbeidsformer ikke kan være vel så gode, eller bedre. En del av fagstoffet er knyttet til arbeidsmåter og prinsipper som kan brukes og overføres til flere sammenhenger.

Vårt mål er å utvide dine perspektiver, men at det samtidig alltid er hensiktsmessighet og lærerens didaktiske og pedagogiske skjønn som avgjør. Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at økt digitalisering i skolen ikke er svaret på alt, og at vi som lærere skal være kritiske, men uten å stoppe utviklingen: «Det er hensynet til elevenes læring som må drive frem digitaliseringen, ikke omvendt» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4).

Digitale ferdigheter, PfDK og MOOCen vår?

«For å være i stand til å utvikle de grunnleggende ferdighetene og fagkunnskap hos elevene må lærere utvikle sin egen profesjonsfaglige digitale kompetanse i lærerutdanningen og videre gjennom profesjonell læring og utvikling i løpet av sin yrkeskarriere. Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse har et tosidig siktemål: Det ene handler om profesjonsutvikling, det andre om selve profesjonsutøvelsen» (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Sitatet over er hentet fra et av de første avsnittene i Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Og nettopp det å ha dette tosidige perspektivet om at du både må utvikle din egen kompetanse og skal utvikle elevenes, er grunnleggende. I tillegg er utvikling et nøkkelbegrep, fordi det innebærer at man ikke blir ferdig utlært, men at man stadig er lærende, også som lærer. Disse perspektivene som er nevnt over, er jo også grunnene til at du er student i denne PfDK-MOOCen i første omgang. Vi håper og tror at du både får utviklet din egen kompetanse og settes i stand til å utvikle elevenes, gjennom dette arbeidet. For, som Maagerø et al uttrykker det, så har dette nye pedagogiske terrenget bare verdi dersom man vet hvordan man kan utnytte det – både som lærer og elev (Maagerø et al., 2011).

Samtidig er det viktig å være bevisst på at ikke hele ansvaret for å tilby elevene god opplæring, ligger på den enkelte lærers skuldre. Forskning viser at skoler som har lykkes med å ta i bruk digitale verktøy, er skoler hvor lærere har støtte og handlingsrom fra ledelsen, hvor man har klare retningslinjer for elevers bruk av digitale verktøy og der teknologifobien er på hell i kollegiet som helhet (Maagerø et al., 2011).

I rammeverket er én av de syv områdene «Fag og grunnleggende ferdigheter», og det er innenfor dette området kompetansemålene som ble presentert innledningsvis i modul 6, er hentet fra. Dette viser også hvor tett sammenhengen er mellom læreplanene og rammeverk for PfDK.

Utvikling av digital kompetanse og (grunnleggende) digitale ferdigheter er, kort sagt, essensen i hele denne MOOCen. Når vi velger å ha eget fagstoff knyttet til digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, så er det for å tydeliggjøre at dette er en av de fem ferdighetene, og for å vise at dette «digitale filteret» legger seg over de andre ferdighetene – og hele studiet som sådan. Det meste av innholdet i studiet kan skrives inn under paraplybegrepet «grunnleggende digitale ferdigheter», og det ønsker vi at du er bevisst på.

Pensum:

Ekstra fagstoff (frivillig):

Kilder:

Gilje, Ø., Langfald, Ø.F. & Ludvigsen, S. (2018). Dybdelæring- historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger. Bedre skole. (4), 22-27. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/dybdelering/gilje_landfald_ludvigsen_bedre_skole_2018.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for                grunnopplæringen 2017-2021. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/dc02a65c18a7464db394766247e5f5fc/kd_framtid_fornyelse_digitalisering_nett.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2018, 3. desember). Bekymret for digitalt klasseskille. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bekymret-for-digitalt-klasseskille/id2621106/

Norsk senter for informasjonssikring. (2017). Ungdom og digital sikkerhetskultur. Hentet fra https://norsis.no/wp-content/uploads/2017/08/Ungdom_og_digital_sikkerhetskultur_web.pdf

Norsk senter for informasjonssikring. (2017, 27. september). Digitalt klasseskille. Hentet fra https://norsis.no/digitalt-klasseskille/

Maagerø, E., Krumsvik, R.J., Torvanger, D., & Hoem, T.F. (2011). Grunnleggende ferdigheter. (s. 65 -117). Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Kristiansand: Høyskoleforl., 2011.

Rødnes, K. A. & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi og hvor går vi?. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 102 (3), 201- 213. DOI: 10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02

Skovholt, K. (2014). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. I K. Skovholt (Red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter: praktisk arbeid på fagenes premisser (s. 13-54). Oslo: Cappelen       Damm Akademisk

Utdanningsdirektoratet (2017). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i engelsk (ENG01-04). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/eng01-04