I vårt heldigitale samfunn forholder barn og unge, ja egentlig alle generasjoner, seg i svært stor grad til skriftlige tekster, både som lesere og skrivere. Skriving er langt fra bare en aktivitet som gjennomsyrer skole- og/ eller arbeidshverdagen, men også hele fritiden vår. Tenker man på spennet fra korte SMS-er til venner og familie, til e-poster, til kortere skriveoppgaver og hele veien opp til 5-timers skriveoppgaver, er det lett å se hvordan våre unge kan og må produsere mye skriftlig tekst. Gjennom 13 år på skolen skal elevene dessuten skrive svært mange ulike typer tekster, både fortellende, argumenterende, beskrivende, informative, kreative, analyserende og så videre.

I videregående skole står skriftlig produksjon av tekster veldig sterkt i mange fag og i fagenes vurderingssituasjoner, enten det gjelder å skrive lengre tekster, gjennomføre ulike presentasjoner eller skriftlige prøver og andre typer tester.

Å skrive tekster ved hjelp av digitale verktøy (les: oftest PC) er ikke noe nytt i videregående skole-sammenheng. Dette har blitt gjort i mange år, og av mange også før innføringen av Kunnskapsløftet og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, i 2006. I denne delen av modulen vil vi derfor være lite opptatt av hvordan det å bruke tekstproduksjonsverktøy er annerledes enn å skrive på papir. Vi antar, rett og slett, at studentene i denne moocen har tilstrekkelige ferdigheter til både å kunne anvende sentrale tekstproduksjonsverktøy, som f.eks. Word, Google Docs eller Pages, og at det heller ikke er nødvendig å gå veldig nærme inn på fordelene (og ulempene) ved å skrive digitalt vs. på papir, en sammenligning vi gjorde mer av i «Å kunne lese som grunnleggende ferdighet». (Dersom noen har behov for å øke sin verktøykompetanse når det gjelder grunnleggende produksjonsverktøy, så kan man få god hjelp fra HiØs åpne versjon av IKTMOOC. Her ligger det mange instruksjonsvideoer og fagstoff som tar for seg kontorprogramvare.)

Å skrive en tekst på PC gjør det selvsagt lettere både å produsere og revidere tekst, å få tilbakemeldinger, å dele og samskrive, for å nevne noe. Å skrive digitalt gjør at elevene har enklere tilgang til hjelpemidler som ordbøker, oversettelsesprogram, diktering, opplesing av tekst osv., som gjør at man kan tilrettelegge og tilpasse skriveopplæringen. I neste semester vil vi ha en egen modul som heter «Digitale hjelpemidler», der vi vil gå nærmere inn på dette temaet.

Å ha tilgang til internett og hjelpemidler, kan også gjøre skrivingen mer utfordrende. Både fordi elevene må ha kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan nyttiggjøre seg av alt sammen, og fordi fokuset på kildebruk og kildekritikk blir sentralt. Nok en gang viser vi til modulene i denne delen av kurset som tar for seg informasjonskompetanse og digital dømmekraft spesielt.
Faktisk vil du, gjennom hele dette studiet, bli introdusert for ulike måter å jobbe med ulike typer skriftlige, digitale tekster. Allerede fra modul 1 har du fått eksempler og kunnskap om hvordan produsere tekster, du bidrar med skriftlige refleksjoner, i modul 9 fokuseres det på samskriving, neste semester vil vurdering for læring og OneNote være sentrale tema – for å nevne noe. Når vi snakker om tekst i dette studiet, handler det, på samme måte som i videregående, ofte om skriftlig tekst.

Samtidig bærer også hele dette studiet preg av en av de viktigste endringene som har skjedd de siste årene – og som kanskje er ett av de viktigste læringsmålene for denne modulen – nemlig forståelse for hvordan skriving som grunnleggende ferdighet, har blitt endret i digitale omgivelser. For selv om man som lærer i videregående skole kan anta at det å produsere skriftlig tekst til eksamen fremdeles, og i overskuelig framtid, vil være «greia», så vet vi at digitale omgivelser har utvidet og endret tekstbegrepet og hva man tradisjonelt sett har forstått som tekst, i svært stor grad. Dette får du lese mer om på neste side.