9.1.2 Kommunikasjon i skolen

I det 21. århundret har teknologien skapt nye muligheter for kommunikasjon som er verbal eller skriftlig, som er visuell eller multimodal, analog og digital - og med større rekkevidde og færre barrierer enn noen gang tidligere. I samtidig kommunikasjon er den aktive prosessen sett på som like viktig som sluttproduktet. Digital dokumentasjon og publisering av uformell kommunikasjon betyr at også dette varer lenger og strekker seg mer utover enn tidligere. Det er viktig for elever på alle fagområder, og i framtidig yrkesliv - uansett hva man jobber med, å kunne kommunisere tydelig og overbevisende med ulikt publikum og ulike temaer.

Kommunikasjon i det 21. århundret kan ha mange ulike former, f.eks. kan en læringsaktivitet bestå i at elever har diskusjoner med andre elever gjennom å bruke videomøteverktøy. I modulen er det ikke fokus på formell samtale i klasserommet - enten ansikt til ansikt eller elektronisk. I stedet er fokuset på aktiviteter som krever at elevene artikulerer sine ideer i permanente former; en presentasjon, en podcast, et dokument, en epost osv. En framføring, f.eks. en debatt, vil også omfattes i denne dimensjonen. 

Kommunikasjonskompetanse

Kommunikasjonskompetanse er svært viktig og regnes som en av 21. århundrets ferdigheter. Gjennom kommunikasjon har kunnskap og ideer blitt delt – og resultert i både nye oppfinnelser og revolusjoner. Teknologien har ført til at kunnskap spres raskere enn noen gang tidligere, og vi har tilgang til eksperter som tidligere var vanskelige å få tak i – i inn- og utland. Siden vi i dag kommuniserer globalt må vi både forholde oss til hvordan vi skal kommunisere (egnet verktøy, språklig framstilling), kulturelle forskjeller (språk, normer, påkledning) og tidsforskjeller.

Oversetterprogram har gjort det enklere å kommunisere med mennesker som bruker andre språk enn vårt eget, selv om det fortsatt er rom for forbedringer (semantisk web og tale-til-tale-syntese er hva man ser for seg kommer for fullt i overskuelig framtid)

Tenk over; Teknologien gir muligheter for «å slå ned klasseromsveggene». Hva tror du menes med dette utsagnet?

Synkron og asynkron kommunikasjon

Synkron kommunikasjon er samhandling i sanntid, både avsender og mottaker må være tilstede samtidig. Eksempler på synkron kommunikasjon er telefonsamtale, chat, videokonferanse, ansikt-til- ansikt-samtale, samskriving – og litt mer sjeldent; røyksignaler. Eksempler på asynkron kommunikasjon er brevpost, epost, tekstmeldinger på mobil, publisering på nett – og litt mer sjeldent; brevdue.

Tenk over; Hva slags type kommunikasjonsverktøy bruker du mest? Tenker du over hva slags type verktøy som vil være mest hensiktsmessig å bruke for ulike kommunikasjonsformål du har (varierer du etter behovet)? Tror du at vi sender for mange meldinger og eposter i dag – bare fordi vi kan? Har vi blitt for avhengige av å følge med på sosiale medier?

Et kommunikasjonssamfunn

Vi har blitt et kommunikasjonssamfunn/informasjonssamfunn, og det sendes enorme mengder epost, tekstmeldinger o.l. hver dag – noe som fører til man til tider nesten drukner i informasjon. Fulle epostbokser og en følelse av at man stadig vekk må sjekke oppdateringer på nett gjør at mange synes det blir mye stress i hverdagen.

Tenk over: Har kommunikasjonsmulighetene fratatt dagens generasjon evnen til å planlegge? Mange ungdommer sier de blir stresset av å følge med på mobil og nett hele tiden. Hvordan er situasjonen for dine elever – tror du at de er stresset eller har de lært seg å også være offline? Hvordan kan du lære dem å balansere hverdagen bedre (ikke behov for å være tilgjengelig eller online hele tiden)?

Digitale delingsarenaer

I dag har alle mulighet til å dele informasjon med andre på Internett, og det er ulike typer delingsarenaer man kan velge blant – avhengig av type produkt man skal dele. Man merker ofte det man deler med en form for «tag» slik at det blir enklere for andre å søke fram innholdet. Denne «tag’en» kan være hvor et bilde er tatt, hvem som har publisert, type innhold (utdanning, teknologi, helse osv.). Deling av kunnskap er viktig, men det fører til noen utfordringer i forhold til at mengden informasjon blir stor (søkeferdigheter) og at man må validere innholdet man finner (kritisk refleksjon og kildekritikk)

Noen eksempler på delingsarenaer:

• Videoer deles på videodelingskanaler som f.eks. YouTube og Vimeo
• Presentasjoner deles på f.eks. Slideshare
• Bilder deles på f.eks. Instagram og Flickr
• Lydfiler deles f.eks. på Soundcloud
• Alle typer filer kan deles via lagringstjenester på Internett, f.eks. OneDrive, iCloud, Dropbox, Box o.l.
• Mange deler tanker og ideer, eller formidler annet innhold via blogger, forum, wiki’er og sosiale medier

På flere av delingsarenaene kan man få en «embed»- kode (innbyggingskode). Denne kildekoden gjør at man kan vise fram innholdet på f.eks. blogg eller i LMS uten å måtte laste opp filen der (man legger på en måte inn en framviser på eget nettsted som henter innholdet fra delingsarenaen)

Sosiale medier

Elevene vil kunne ha nytte av å bruke sosiale medier, men det er en utfordring med GDPR. Som et eksempel kan du i figuren under se hvilke muligheter sosiale medier (som Facebook, Twitter o.l.) kan gi i et klasserom: