1.3.2 Kognitivisme og læring med digitale verktøy i norskfaget

Hvorfor kognitive perspektiver på det å lære med teknologi?

Behavioristisk teori kan ses på som en av de mest innflytelsesrike læringsteorier når det gjelder utdanningsteknologi i det 20. århundret. I våre dager, derimot, blir behavioristiske prinsipper ofte kritisert for å ha en heller mekanisk "input/ output"-forståelse av læring som sådan. Behaviorismen er begrenset når det gjelder å forklare hvordan læring finner sted og hvordan kunnskap konstrueres. 

Selwyn (2016) peker på at de læringsteoriene som har utgått fra det kognitive vitenskapsfeltet, kan tilby et veldig annerledes perspektiv. Her blir læring forstått som en gjennomgående prosess som ligger bakenfor den observerbare handlingen. I motsetning til behavioristiske teorier, ses læring på som mentale handlinger i en internalisert prosess. Kognitivistiske læringsteorier forsøker å beskrive den mentale prosessen som er underliggende for læringsaktiviteten i den menneskelige hjerne. Språket som er knyttet til kognitivistisk teori innebærer derfor ganske komplekse beskrivelser av hvordan lagrede representasjoner prosesseres mentalt. Ved å beskrive og modellere hvordan hjernen bør fungere, kan man utvikle metoder som kan støtte individets læring for å kunne komme så nærme det "ideale funksjonsnivået" som mulig.  

Denne interessen i å beskrive de mentale læringsprosessene fungerer som en felles møteplass for kognitiv psykologi og teknologibasert utdanning. Kognitive psykologer ble stadig mer interesserte i å utvikle datamodeller ("computational models") av hjernen - altså beskrivelser av hvordan hjernen prosesserer informasjon. 

Denne dataorienteringen i kognitiv psykologi førte til utviklingen av dataliknende modeller av hjernen, som involverte tre hovedstadier av informasjonsprosessering. Input går først inn i et sensorregister, før det prosesseres i hjernens korttidshukommelse. Deretter vil input, noen ganger, flyttes til langtidshukommelsen for å lagres og kunne hentes opp igjen. Her brukes datateknologi til å legge til rette for undervisningsutvekslinger mellom den lærende (eleven) og et "intelligent" system. Det intelligente systemet er designet slik at det responderer på bakgrunn av en modell av hvordan den lærende/ eleven ideelt sett burde gjennomføre oppgaven. Elevens prestasjon sammenlignes så med modellen, og systemet kan gi feedback i forhold til hvor elevens mentale handlinger har avveket fra idealet. Denne feedbacken som systemet gir, bør gaide elevene videre til å forsøke å videreutvikle svaret sitt, eller løse en liknende oppgave på nytt. 

Denne tilnærmingen baseres på ideen om å programmere en datamaskin til å "tenke" som en menneskelig hjerne - en prosess som utgjør kongstanken i kunstig intelligens-feltet. 

På neste side får du to eksempler på digitale verktøy som er konstruert etter disse prinsippene.