Sansning og multimodalitet

Multimodalitet er kombinasjon av ulike tegn fra ulike tegnsystemer. Fordi en multimodal tekst består av flere modaliteter, krever den dermed også at vi tar i bruk flere av sansene våre når vi bruker og tolker teksten. Vi må for eksempel se, lytte og ta på – og av og til også lukte. Et svært godt eksempel på en tekst som utnytter svært mange modaliteter, også luktesansen, er Den lille prinsen som vises som 4D-kino i Hunderfossen familiepark https://hunderfossen.no/attraksjoner/den-lille-prinsen-4d-kino (Lenker til en ekstern side.). I filmen utnyttes også den romlige dimensjonen. Filmen er et godt eksempel på en tekst som utnytter svært mange modaliter: bilde, bevegelse, lyd, lukt og romlighet, eller såkalt spatialitet.

Literacy

Litercy er et svært komplekst begrep, og det dekker både det å ha kyndighet i å skape, bruke, tolke og å kunne tenke kritisk om tekster både i de digitale og i de papirbaserte mediene. Tradisjonelt er literacy forbundet med skriftspråkstilegnelse. I de skandinaviske landene har begrepet alfabetisering vært brukt om den formelle opplæringen i skriving og lesing. Særlig det å kunne lese tekster ble sett på som et nyttig ledd i den religiøse opplæringen (Skjelbred og Veum 2013).

Literacy handler også om hva mennesker gjør med språk, og hvilke oppgaver skriftspråket har i et samfunn eller en kultur. Historisk er literacy knyttet til for eksempel handel, administrasjon og tidsregning (Barton 2007, s. 117-118). Da skriftspråket oppstod, var en av de første sjangrene menneskene skapte listen, som nettopp hadde en viktig funksjon innenfor handel. I artikkelen "Listans och tabellens semiotik" ser Ledin tabeller og listers funksjoner historisk sett opp mot hvordan barn tilegner seg skriftspråket. Også i barns tidlige språkutvikling og skriftspråkstilegnelse er nemlig lister (f.eks. handlelister og ønskelister) en svært viktig sjanger. I dag kan vi gjenfinne denne sjangeren også i de digitale tekstene, og listen har fortsatt en viktig funksjon i menneskers liv, både i skole og arbeidsliv (jf. f.eks. listefunksjonen i Power Point). Til tross for at nye medier har oppstått, kan altså sjangrene være forholdsvis stabile, og skriftspråket har de samme funksjonene da som nå, blant annet å avlaste hukommelsen og å skape oversikt. Literacy-begrepet og beslektede begreper kan du lese mer om i pensumartikkelen av Bjørkvold og Skjelbred (2014).

Multiliteracies

I 1996 samlet en rekke tekst- og språkforskere seg i London for å diskutere hva slags implikasjoner multimodalitet og ny teknologi har for literacy, læring og samfunnsutvikling. Denne gruppa kalte seg New London Group, og disse forskerne har hatt stor innvirkning på dagens forskning på literacy og multimodalitet. Ifølge disse forskerne vil læring alltid være multimodal i den forstand at vi må ta i bruk ulike sanser og modaliteter når vi lærer. Møtet resulterte i denne artikkelen, der de blant annet utvikler en modell/oversikt over ulike tegnsystemer og ressurser (se s. 83). http://newarcproject.pbworks.com/f/Pedagogy+of+Multiliteracies_New+London+Group.pdf

New London Group (1996) regner med fem modaliteter eller tegnsystemer. Multimodalitet handler om en kombinasjon av tegnressurser eller semiotiske ressurser fra de ulike tegnsystemene. Dette forklares grundigere i filmen du skal se:

Modaliteter.mp4

New London Group lanserer også begrepet multiliteracies i den nevnte artikkelen. Ordet er en kombinasjon av ordet multi (mange) og literacy i flertall. Begreper viser for det første til at når vi skriver, leser må vi forholde oss til flere modaliteter samtidig, derav ordet multi. Læring foregår ikke ved hjelp av at man forholder seg til én og én modalitet, men at man må forholde seg til kombinasjonen av dem. For det andre vil det eksistere ulike måter å skrive og lese på i ulike sammenhenger. Multi får også en betydning i denne sammenhengen: Det fins ulike måter å skrive og lese på i ulike situasjoner. Eksempelvis vil det være ulike skrive- og lesemåter knyttet til fag eller situasjoner på skolen, hjemme og i arbeidslivet. Måten vi komponerer og tolker tekster på er dermed avhengig av både en spesifikk situasjon (f.eks. en faglig situasjon) og en spesifikk kultur. (f.eks. den vestlige). Dette blir også gjerne kalt for situert literacy.

Kritisk literacy

Kritisk distanse til tekster og teknologier er ikke noe som er medfødt, selv ikke for barn og unge som vokser opp i dagens teknologirike samfunn. Både elever og lærere har behov for kunnskap om tekster og teknologier de møter på i hverdagen, på skolen og i arbeidslivet. Ett av kjerneområdene i norsk som innføres med den reviderte læreplanen, er kritisk tilnærming til tekst.

Kritisk literacy eller kritisk tilnærming til tekst i digitale medier kan handle om flere ting. Det kan f.eks. handle om å avsløre makt og argumentasjonsmåter. Det kan også handle om å forstå hvordan tekster formidler ulike verdier, og hvordan tekster gis verdi gjennom å bli likt og delt på sosiale medier. Videre kan kritisk literacy handle om forståelse for kildebruk og opphavsrett. Det kan også handle om måter man fremstiller seg selv og andre på. Sist men ikke minst kan kritisk literacy handle om å vite noe om hva som gjør at man blir påvirket av tekster.

På sosiale medier får gjerne tekster verdi ut ifra hvor mange likes og delinger de får. Dette tar blant annet Marthe Blikstad-Balas opp i boka Literacy i skolen. Det at tekster får status gjennom likes og delinger, trenger absolutt ikke bety det samme som at den delte teksten er god. Det at en tekst er god handler om helt andre ting. Det kan for eksempel handle om at den er tilpasset formål og mottakeren eller at den er godt strukturert. Det at barn og unge bruker digitale tekster, behøver ikke være ensbetydende med at de forstår hva som gjør en tekst god. Det behøver heller ikke bety at de forstår de mekanismene som gjør at de påvirkes av tekster. De trenger derfor opplæring som sørger for at de får en kritisk distanse til egen tekstkultur.

Gamle sjangre i ny innpakning?

Kritisk literacy kan som nevnt handle om hvordan man fremstiller seg selv i digitale tekster. I artikkelen Selfie as a global discourse analyserer Undrum og Veum (2018) hundre selfier, og de finner at selfien har tydelige likhetstrekk med hvordan mennesker fremstilles i reklame-tekster. Videre har selfien sjangermessige likheter med selvportrettet.

Selfien er dermed ikke først og fremst et uttrykk for avsenderens personlighet, men den er et eksempel på en tekstlig uttrykksmåte som er felles i den globale kulturen og som drar veksler på sjangre som har eksistert lengre enn selfien. For å si det litt mer banalt: Når vi tror vi er unike og uttrykker oss veldig personlig i digitale medier, så gjør vi ikke det. Vi reproduserer gamle og kjente og stereotype kommunikative mønstre. Selfien reproduserer for eksempel et mønster der menn skal være aktive og handlekraftige og damer skal være pene.