8.6.7 Hva gjør vi når elevene kommer til skolen?
Etter å ha gjort læringsaktiviteter hjemme, som regel på video, er målet at eleven skal bedrive elevaktive- og deltagende læringsaktiviteter. Lærerens rolle forandres fra å være formidler i det tradisjonelle klasserommet, til å bli en veileder og "oppgaveprodusent". Ideelt sett bør veiledningen være individuelt tilpasset ut fra formative tester. Læreren kan også organisere elevene i kunnskapsbaserte grupper ut fra formative tester og tilpasse innholdet i oppgavene ut fra et felles kunnskapsnivå i gruppa.
Modellen som nevnes i videoen er laget av Roger Markussen og viser på en god måte hvordan et omvendt klasserom kan se ut. Læreren er visualisert i midten av klasserommet, men i praksis beveger han seg rundt blant elevene og veileder og gir faglige utfordringer. Noen elever jobber individuelt, mens andre jobber i grupper ut fra personlige læringspreferanser. Ut fra samtaler, formative tester eller lignende finner læreren de elvene som har faglige utfordringer. Disse elevene kan samles og gis noen ekstra eksempler i form av ekstraoppgaver, ressurser eller mini-forelesninger. Hvis elever har vært syke, kan de se videoene når de kommer tilbake på skolen. Elever som ikke har sett videogjennomgangen hjemme, må se dette på skolen med øretelefoner. Ut fra formative tester, egne utsagn og kontrollspørsmål finner læreren ut hvilke elever dette gjelder.
Husk at videoene ikke nødvendigvis alltid må ses hjemme. Man kan med fordel variere. Noen ganger kan det være lurt at elevene ser videogjennomgangen sammen på skolen og diskuterer og reflekterer over innholdet.
For best mulig læringsutbytte i tiden på skolen kan elevene jobbe i grupper med praktiske øvelser og oppgaver som læreren har lagt til rette for. Elevene kan også undervise hverandre, og gjennom dette bevisstgjøres sitt eget læringsutbytte. I følge Ludvigsenutvalgets NOU 2015: 8 Fremtidens skole er metakognisjon, kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser, blant de viktigste kompetansene vi kan gi studentene i fremtidens skole.
For å kunne undervise andre må man anvende, analysere og vurdere den kunnskapen man har om et tema. Når du utvikler en undervisningssekvens for andre planlegger, designer og omkonstruerer du din bearbeidede kunnskap, før du presenterer den for andre.
Figur 5 Blooms taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine elever. Denne versjonen kalles «Blooms digitale taksonomi» og er laget av www.Laeringsteknologi.dk
Klasserommets fire vegger kan være en begrensning for undervisningsmetoden (omvendt undervisning). Det er praktisk for læreren at alle elevene befinner seg i samme rom i forhold til å ha oversikt og drive veiledning. Men for elever som skal jobbe, diskutere og se video, blir det ofte bråkete og lite plass. I en skole laget for tradisjonell undervisning, kan dette bli en utfordring.