I boken «Teaching with the screen» har Dan Leopard (Leopard, 2013) gjengitt fiktive øyeblikksbilder fra klasseromsundervisningen på 60-, 70-, 80- og 90-tallet med henblikk på bruk av video i undervisningen.

På 60-tallet er det tavleundervisningen og kopiering av tekst fra tavlen som råder.
På 70-tallet gjør videoen sin entre i klasserommet ved korte 16mm-filmer vist fra en filmfremvisere på et lerret. Bruk av video har nyhetens verdi og brukes som belønning. Og hvis elevene ikke oppfører seg bra, fjernes dette godet.
På 80-tallet er 16 mm-filmfremviseren byttet ut med en VHS videospiller som er koblet til en TV som er trillet inn i klasserommet. Filmen ble leid fra den lokale videoutleiefortningen og hadde tidvis rare farger og «snø» på skjermen, særlig hvis ikke læreren skrur på «tracingen». Etter at klassen har vært flink og lest en bok, får de i belønning i å se filmatiseringen på video.
På 90- tallet har vi så fått de første data-labbene og de første videoprosjektørene. Videofilmer har ikke lenger nyhetens verdi så flere elever følger ikke med når filmen vises.

Referanse:

Leopard, D. (2013). Teaching with the screen: Pedagogy, agency, and media culture. Routledge.