Læringsaktiviteter knyttet til spill, trenger ikke å finne sted i en virkelig verden. Som oftest er det vel faktisk motsatt, at man gjennom spill har mulighet til å delta i virtuelle virkeligheter. I de senere årene har det vært en økt interesse blant lærere, kanskje spesielt i samfunnsfag, historie og engelsk, i å bruke (ofte kommersielle) spill inn i undervisningen. Og i disse virtuelle online-verdenene der man kan skape seg avatarer og spille sammen med andre (såkalte 'massive multiplayer online role-playing games) har også flere lærere sett at det er sosiokulturelle læringspotensial. World of Warcraft, Minecraft og Keep Talking and Nobody Explodes er noen eksempler på slike flerspiller-spill.

En av de viktigste sidene ved denne type spill er at legger til rette for at elevene må samarbeide om aktiviteter på kreative og problemløsende måter. Det å delta i en virtuell verden kan innebære en rekke ulike læringsaktiviteter, og læreren kan legge til rette for aktiviteter i spillet, men også knyttet til spillet.

Førstelektor i norsk ved Universitetet i Stavanger, Brit-Helen Russdal-Hamre har for eksempel tatt i bruk et gratis rollespill (Runescape Old School) til ulike norskfaglige oppgaver, særlig knyttet til skriving. På et TeachMeet avholdt ved HiØ på Remmen i 2019 presenterte Russdal-Hamre en smakebit av hvordan hun jobber med sine lærerstudenter i norskfaget og spill: Dataspel som multimodalt utgangspunkt for skriveoppgåver

Dataspill i undervisningen (masteroppgave)

Simen Fagerviks masteroppgave fra 2019, "Dataspill i undervisningen", gir også et godt teoretisk og praktisk bilde av læreres bruk av dataspill, selv om ikke alle spillene som presenteres er sosiokulturelle, flerspiller-spill. Dersom du har lyst til å lese mer om temaet, anbefales det å se spesielt på teorikapittelet, fra s. 4-10. I masteroppgaven har Fagervik intervjuet fire lærere (alle menn), hvorav to underviser i engelsk. Et interessant funn fra intervjuene han gjør med disse lærerne, for oss som underviser i norsk, er måten de knytter dataspill til skjønnlitterær forståelse og fortellermåte: "Både Mats og Ole [informanter] ser dermed lyst på dataspill sitt potensiale for å fortelle historier og til å kunne fungere som en gjenstand for litteraturanalyse i språkfagene. Dette deler de med noen av informantene i undersøkelsen til Egenfeldt-Nielsen, som trekker frem at dataspill kan gi «other ways to ‘tell’ a story than the traditional literature» (Egenfeldt-Nielsen, 2005, s. 71). En slik formulering kan derimot tolkes som at dataspill som historiefortelling har den funksjonen at det gir variasjon fra den tradisjonelle litteraturen (bøker), mens spesielt Mats ser ut til å trekke frem muligheten for at dataspill også kan fungere som et bedre alternativ, i hvert fall med tanke på det engasjementet som vekkes hos elevene ut i fra Mats sine beskrivelser" (Fagervik, 2019, s. 25).

I tabellen under oppsummerer Fagervik sine hovedfunn:

tabell med hovedfunn Fagervik

NB! Husk GDPR

Vi har sagt det tidligere i studiet, men minner på dette med GDPR igjen. En svært viktig ting å huske på dersom man har lyst til å bruke spillbasert læring i egen undervisning, er nemlig GDPR. Spørsmål som: Må eleven lage seg en egen bruker? Har skolen databehandleravtaler med spillprodusentene? er viktige å ta på alvor før du setter i gang. Ta kontakt med IT-ansvarlige på din skole for å få hjelp til, og å forsikre deg om, at du ikke bryter reglene for personvern.

Ekstra: Hva er World of Warcraft?

Referanser til sidene 1.3.4, 1.3.4.1 og 1.3.4.2:

Azevedo, R., & Hadwin, A. F. (2005). Scaffolding self-regulated learning and metacognition–Implications for the design of computer-based scaffolds. Instructional Science, 33(5), 367-379.

Fagervik, Simen Skift. (2019). Dataspill i undervisningen (masteroppgave). Universitetet i Agder. Hentet fra https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2615555/Fagervik%2c%20Simen%20Skift.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Ludvigsen, S., & Mørch, A. (2010). Computer-supported collaborative learning: Basic concepts, multiple perspectives, and emerging trends. The international encyclopedia of education, 5, 290-296.

Mørch, A. I., Dolonen, J. A., & Nævdal, J. E. B. (2006). An evolutionary approach to prototyping pedagogical agents: from simulation to integrated system. Journal of Network and Computer Applications, 29(2), 177-199.

Noroozi, O., Biemans, H. J., Busstra, M. C., Mulder, M., & Chizari, M. (2011). Differences in learning processes between successful and less successful students in computer-supported collaborative learning in the field of human nutrition and health. Computers in Human Behavior, 27(1), 309-318.

Skrivesenteret. (2013). Samskriving. Hentet fra http://www.skrivesenteret.no/ressurser/samskriving

Stahl, G. (2006). Group cognition: Computer support for building collaborative knowledge: MIT Press Cambridge, MA.

Stahl, G. (2013). Theories of Collaborative Cognition: Foundations for CSCL and CSCW Together. In S. P. Goggins, I. Jahnke, & V. Wulf (Eds.), Computer-Supported Collaborative Learning at the Workplace (Vol. 14, pp. 43-63): Springer US.