1.3.3 Konstruktivisme og læring med digitale verktøy i norskfaget

Hvorfor konstruktivisme og konstruktivistiske læringsteorier?

Som eksempelet med intelligente tilbakemeldingssystemer (ITS) på forrige side antyder, så beveger kognitivistisk teori fokuset på teknologibasert læring bort fra behavioristiske prinsipper, og over til å handle mer om den lærende og de som foregår i læringsprosessen. Likevel kan kognitivistiske teorier kritiseres for å ha et for stort fokus på individet og individualistiske tilnærminger til læring. Dermed risikerer man å miste det sosiale aspektet ved menneskelig læring. På 1980- og 1990-tallet ble derfor konstruktivistiske læringsteorier dominerende i utdanningsteknologifeltet.

Mye av entusiasmen for databasert læring på 1980/ 1990-tallet ble drevet fram av synet på at mennesket lærer gjennom å konstruere sin egen forståelse. Konstruktivistiske teorier, ikke minst Piaget og hans følgeres betydelige arbeid, beskriver læring som noe som helst finner sted  når det er problembasert og bygger på den lærende/ elevens tidligere kunnskap og erfaringer. Dermed er læringen fundamentert i prosesser som er undersøkende, utforskende, fortolkende og meningsskapende. Konstruktivistiske teorier maler fram læring som en mye mer aktiv prosess, enn det den behavioristiske eller kognitive gjør. Den "konstruktivistiske eleven" er ikke en som simpelthen bare mottar informasjon overført fra andre og handler deretter. I stedet ser man på eleven som en som konstruerer sitt eget verdens- og forståelses- perspektiv, gjennom individuelle erfaringer.  Menneskelig læring av natur, ses derfor som høyst preget av gjentagelser og utforsking - ofte med utgangspunkt i at den lærende kan løse problemer i flertydige situasjoner. 

Når man presenterer læring som en gjentagende prosess der man bruker nåtidige erfaringer til å oppdatere tidligere forståelse, legger konstruktivismen stor vekt på betydningen av den individuelles evne til å reflektere over egen læring. Og, som en slik tilnærming til læring antyder, så tenderer konstruktivismen til å støtte opp om læringsmodeller som er løsere og mer aktivitetsbaserte, enn det behavioristiske eller kognitive synet. Læringsaktivitetene tar ofte form av å være problemer som kan løses på mange ulike måter, avhengig av den individuelles tilnærminger til dem. Hvordan individer engasjerer seg i læringen, avhenger av deres eksisterende kunnskap og hvordan de filtrere sine nåtidige erfaringer gjennom tidligere erfaringer. Lærerens rolle blir å organisere og støtte opp om elevens utforsking, mer enn å gi direkte instrukser.

Hva slags utdanningsteknologi er designet etter konstruktivistiske prinsipper?

Fra et konstruktivistisk perspektiv, blir teknologi sett som et viktig middel til å fasilitere elevens utforskende kunnskapskonstruksjon. De siste 30 åra har vi sett at lærere/ utdannere i stadig større grad ser på teknologi som et av de mest passende midlene til å støtte konstruktivistiske prinsipper i et læringsmiljø. Disse prinsippene er:

• å tilby representasjoner av virkeligheten ("real-world settings") eller case-basert læring, i stedet for ferdigdefinerte instruksjonsrekker
•  å legge vekt på autentiske oppgaver i en meningsfylt kontekst, i stedet for abstrakte instruksjoner, utenfor en kontekst
•  å unngå overforenkling og kunne representere virkelighetens kompleksitet 
• å tilby flere representasjoner av virkeligheten, som kan utforskes og forstås 
• å legge vekt på kunnskapskonstruksjon, i stedet for kunnskapsreproduksjon
• å legge til rette for samarbeid og kunnskapskonstruksjon gjennom sosialt samspill, heller enn konkurranse mellom hver enkelt elev, og streben etter individuell anerkjennelse 
• å oppfordre til grundige refleksjoner basert på erfaringen/ opplevelsen