Fagfornyelsen

"Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer.

Ferdigheter er å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer, og omfatter blant annet motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.

Kompetansebegrepet omfatter også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning i fag, noe som er viktig for å forstå teoretiske resonnementer og for å utføre noe praktisk." (UDIR)

Kompetansemålene består både av kunnskaper og ferdigheter. Dersom kunnskaper får råde alene, kan man risikere at elevene oppfatter at det er tilstrekkelig å tilegne seg og å ha kunnskaper. I verste fall fokuserer elevene primært på å huske den kunnskapen som står i læreboka eller som er formidlet på andre måter. Da utvikler de ikke kompetanse i tråd med kompetansedefinisjonen.

Læringsmål og kompetansemål i ditt fag

Hva skal elevene sitte igjen med i følge de nasjonale læreplanene?

I den norske skolen skal ikke alt kunne måles til eksamen. Vi har et verdigrunnlag som skal gjennomsyre alle kompetansemål. I bildet under synliggjøres det godt hvordan læreplanene henger sammen med verdigrunnlaget, ferdigheter, tverrfaglige emner og opplæringsloven. Det er opp til hver skole og diskutere hvordan de skal jobbe med verdigrunnlaget, tverrfaglige emner og de grunnleggende ferdighetene. Selv om det ikke eksplisitt måles til eksamen, måles det implisitt.

opplæringen skal gjenkjennes i hvert læringsmål.png

På bildet ser du hvordan LK20 er bygget opp. Opplæringsloven ligger til grunn for alt vi gjør i skolen. De tverrfaglige temaene skal gjennomsyre alle fag. Det er blant annet tenkt at skolen kan plasserer disse på årsplanen eller i et årshjul slik at det blir lettere å jobbe tverrfaglig. I tillegg gjennomsyrer overordnet del alle kompetansemålene. Det skal være mulig å gjenfinne overordnet del i alle kompetansemål.

Kompetansemål brytes ofte (ikke alltid) ned i flere mindre læringsmål. Dette er konkrete, små læringsmål som er enklere å vurdere for lærer, og å forstå, jobbe mot og nå for elevene. Det må også vurderes om noen læringsmål er viktigere enn andre. Alle mål er ikke like store, og det gjøres lokale tilpasninger her. Om et læringsmål er viktigere enn andre, tar det da også opp større plass i faget? Samstemt undervisning og læringsdesign fokuserer på målbare læringsmål og ikke tema i planleggingen. Altså læringsmålene er i fokus og ikke tema. Vi lærere har eksempelvis lett for å proklamere et tema "vikingtiden" i stedet for læringsmål.

Vi kommer tilbake til læringsaktivitet på neste side, men først litt om hvordan vi bryter ned læringsmål med tanke på læringsaktiviteten.

I læringsdesign brytes kunnskapsmål ned i mindre læringsmål, delmål og / eller vurderingskriterier. Ved å bryte ned i mindre enheter kan dette både lette læringsarbeidet for elevene, da målet er blitt eksplisitt og forståelig, og ikke minst kan man vurdere elevenes grad av måloppnåelse på en god måte.

Her bruker vi et eksempel fra historiefaget, for å ikke legge føringer fra norskfaget.

Kompetansemålet sier at eleven skal ha: ”Godt oversyn over hovudtrekka i verdshistoria etter ca. 1800”

Det kan brytes ned i følgende læringsmål:

Studenten skal etter endt semester kunne drøfte hvor selvstendige Norge egentlig var etter 1814
Studenten skal etter endt semester kunne gjøre rede for Norge i union med Sverige og unionsoppløsningen 1905
Studenten skal etter endt semester kunne analysere hva første verdenskrig har betydd for andre verdenskrig

I eksempelet over har et kompetansemålet blitt delt opp i tre mindre læringsmål. Når elevene skal jobbe med disse læringsmålene bør man vurdere i hvilken grad de trenger en forelesning som trekker linjer og tråder i tema og hvilken type arbeidsoppgaver/læringsaktiviteter som passer til det enkelte læringsmålet.

....kunne drøfte hvor selvstendige Norge egentlig var etter 1814

....kunne gjøre rede for Norge i union med Sverige og unionsoppløsningen 1905

....kunne analysere hva første verdenskrig har betydd for andre verdenskrig

I disse tre målene er begrep fra Blooms taksonomi brukt: drøfte, gjøre rede for og analysere. Dette er ulike måter å tilnærme seg stoffet på. Det forventes at elevene argumenterer, altså veier for og i mot, i drøfting. Å gjøre rede for er å fortelle hvordan ting henger sammen. En analyse er en systematisk undersøkelse.

Å gjøre rede for er ikke like arbeidskrevende som drøfting og analyse. I en analyse går du svært dypt og trenger tid, i en drøfting ser du på bredden av årsakssammenhenger. Dette forteller elevene hvordan de skal jobbe med innholdet. Disse begrepene, drøfte, gjøre rede for og analysere, signaliserer også en vekting av temaene innen for samme læringsutbytte for studentene.

Tips: Det er nødvendig å gå igjennom begrepene med elevene for at de skal forstå hva disse betyr. Ta en sjekk på at de forstå begrepene - deres forståelse av begrepet har mye å si for om de skårer, høyt eller lavt, på måloppnåelsen. Tenk også spesielt på elever med norsk som andrespråk.

Når elevene skal gjøre rede for noe holder det ofte med å sette opp pensumlitteratur slik at de kan lese selv. Det kan også være smart å gi elevene en quiz som en egensjekk på at de har fått med seg alt de bør kunne. I drøftingsoppgaver kan det være lurt å legge opp til samarbeid for å hjelpe elevene i å finne mange nok gode argumenter. I samarbeidsoppgaver kan de få filmerressurser og pensum å lese. I analyseoppgaver kan det både være individuelt arbeid og samarbeid alt etter hvordan lærer ønsker at elevene skal jobbe. De skal i analysen gjøre et dypdykk og det bør vurderes om ikke det bør legges inn en forelesning som trekker linjer og hjelper dem med å få overblikk i tillegg bør det legges ut en god del ressurser.

Tips: Ikke send elever ut på de evige google-marker uten et godt start sted. De evner svært sjeldent å finne all den informasjonen de faktisk trenger. Det er også som regel svært nyttig for elever å ha god kunnskap om biblioteket - påse at de forstår hvor de finner mest og best informasjon til læringsarbeidet. Dette har mye å si for hvordan de skårer, høyt eller lavt, på måloppnåelsen. Selv om de har vært på biblioteket er det ikke sikkert de kan bibliotekets systemer.