5.1.2 Kjennetegn på god vurdering

Prinsippene for god underveisvurdering kommer godt fram i denne videoen fra UDIR:

Vurdering for læring handler om
  • læreplanforståelse (naturlig progresjon, forståelige læringsmål, gjenkjenne at mål er nådd, forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål, elevene må forstå vurderingskriteriene)
  • fokus på læring
  • relasjoner og interaksjoner i klasserommet (også mellom elever)
  • å forstå hvor de lærende befinner seg (hva som mestres, ikke mestres)
  • å gi hjelp for at de skal komme videre
Elevene lærer best når de
  • forstår hva de skal lære, og hva som blir forventet (læringsmål)
  • får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet (kjennetegn på måloppnåelse)
  • får råd om hvordan de kan gjøre det bedre (suksesskriterier)
  • er involverte i eget arbeid, for eksempel vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering)
God vurdering handler om;
  • Effektive framovermeldinger (konstruktive)
  • Aktivt involverte elever (dekonstruksjon, utvikle kriterier). Med dekonstruksjon menes at man for eksempel viser fram et produkt/besvarelse og sier at dette er et godt produkt/besvarelse og ber elevene peke på hva det er som gjør at dette er et godt produkt eller besvarelse. Punktene elevene finner brukes for å skape et nytt produkt/besvarelse.
  • Elevene vurderer seg selv og forstår hvordan de skal forbedre seg (vurderingskriterier, lære å lære/læringsstrategier, lese med hensikt). Elevene må lære seg å vurdere sin egen innsats, og da er det å ha gode vurderingskriterier viktig. De må lære seg å se sin egen progresjon, framfor at de sammenligner seg med andre. Å lese med hensikt betyr at elevene vet hva de skal lete etter i teksten. Som et eksempel kan man tenke seg at elevene skal lære om den franske revolusjonen. Hvis de ikke vet hva som er hensikten med å lese en tekst tror de alt er viktig, og vil markere ut for eksempel årstall, hendelser og personer. Hvis de derimot får beskjed om at det handler om å forstå prosesser i samfunnet - som at store forskjeller fører til opprør - leser de teksten på en helt annen måte, og man kan også be dom om å relatere dette til andre situasjoner - som den arabiske våren - og se om man finner likheter.
  • Timing. Man må gi vurdering i riktig tid, spesielt hvis man tenker de skal være formative og ikke summative. Som et eksempel kan man tenke seg at noen skal framføre en presentasjon. Hvis man får tilbakemelding/framovermelding før man skal presentere for klassen vil den være formativ fordi man har mulighet til å endre den og gjøre den bedre før den summative vurderingen foregår. Får man vurdering etter at man har holdt presentasjonen, er det for sent å gjøre noe med den.
  • Undervisningen er tilpasset resultatet av vurderingen, altså at lærer endrer kurs og evaluerer sin egen undervisning i lys av elevenes prestasjoner. Da vil man kunne "tette hull" og avklare misforståelser - framfor at man først etter en summativ vurdering har funnet ut at undervisningen har feilet.
  • Bevissthet om vurderingens rolle for motivasjon og selvfølelse (klare  mål, umiddelbar respons, utfordringer tilpasset nivå, følelse av kontroll og mestring, individuell eller sosial dimensjon)

Framovermeldingene (feed forward) må være konstruktiv kritikk, slik at elevene får hjelp til å forbedre seg og komme videre. Det handler om fokus på forbedringer fra tidligere - at elevene ser sin egen progresjon, og at de har evne til å ta til seg tidligere tilbakemeldinger og endre produkt/besvarelse. Framovermeldingene må ha fokus på kvaliteter i produktet (faglig ros), og på veien videre (konstruktiv kritikk, strategier).

Vurderingskriteriene må være objektive. Læreren oppfattes som subjektiv dersom vurderingskriterier mangler (eleven oppfatter seg selv - og ikke oppgaven - som problemet). Man må passe seg for at man ikke bare gir ros og lite nyttige, konstruktive, tilbakemeldinger - selv om tilbakemeldingene bør være positive. Det er også en forskjell på tilbakemeldinger basert på mestringsnivå og tilbakemelding basert på engasjement i læringsaktiviteten. I bruk av medelev-vurdering (peer-to-peer) er risikoen at tilbakemeldingene blir for snille eller at de er "uærlige". Noen kan "straffe" medelever gjennom negative tilbakemeldinger.

Mål og kriterier kan være vanskelige å forstå for elevene fordi de ikke ser hvor disse fører, og det har betydning for både motivasjon og relevans. Man kan tenke det som at man står inne i en hekklabyrint. Da ser du bare de nærmeste hekkene, men du aner ikke hvordan du skal komme fram til målet eller hva som er målet. Det er lettere hvis man ser hele labyrinten i fugleperspektiv, da kan du planlegge ruta du skal gå uten å gå feil for mange ganger.

Tenk over; det er ikke kvantiteten, men kvaliteten på dine tilbakemeldinger som betyr noe. Du kan tenke gjennom om din tilbakemelding hjelper eleven med å lære. Får eleven vite hva de skal bruke tiden til og hva det fører til? Størst betydning har informasjon om kvalitet på elevens arbeid, prosesser/strategier og hva som må til for å få et bedre resultat og komme videre. En rangering i form av karakterer eller poeng hjelper lite, og vær oppmerksom på om du utfører små summative vurderinger framfor formative. Personrettet ris, ros og råd fungerer også dårlig og er lite læringsfremmende - det kan virke mot sin hensikt. Man må heller anerkjenne innsats og faglig kvalitet, ikke fokusere på person.

Videoen til høyre, som er hentet fra MOOC om vurdering, får du noen refleksjoner rundt hvordan man kan minske rettebunkene - at man går bort fra mange, små summative vurderinger og heller har fokus på formativ vurdering.

Gode og dårlige tilbakemeldinger

Dårlige tilbakemeldinger vil ikke hjelpe eleven, og her er noen eksempler på slike;

  • man blir fortalt at man kan gjøre noe bedre, selv om man selv føler at man har gjort sitt beste
  • blir fortalt å jobbe mer og bedre, men ikke hvordan
  • får tilbakemeldinger på slutten eller etter en arbeidsprosess, og kan derfor ikke bruke informasjonen (timing - tilbakemelding kommer for sent)
  • får beskjed at oppgaven er bestått, eller at man har fått en karakter (summativ vurdering) - men ingen øvrig informasjon utover dette

Gode tilbakemeldinger, ifølge Mark Barnes, inneholder følgende elementer; summarize, explain, redirect, resubmit.

  • Fortelle spesifikt hva eleven har gjort (oppsummering)
  • Forklare hva man har forstått og ikke (forståelse, avklare misforståelser)
  • Dirigere i riktig retning, forklare hvordan det har betydning for hva som skal gjøres - og bygg dette på elevens forutsetninger
  • Be om å få se det nye arbeidet/produktet når det er endret (viser at man er interessert og gir en forventning om at eleven begynner å arbeide igjen)
Tilbakemeldinger
  • Elevene må se det er en sammenheng mellom innsats og faglig fremgang.
  • Elevene må tro det er mulig å komme videre
  • Rangering og karakterer fører ofte til at de sammenligner seg med andre, og det fører til at de viktige tingene (hvilken framgang du har hatt/progresjon, og hvordan du kan komme videre) ikke blir brukt/kommer fram
  • Å få en karakter kan prege framtidig utførelse, man har blitt satt i bås. Da er det vanskelig å få løftet eleven opp på et høyere nivå
  • Elevene kan tenke på tilbakemeldinger som kritikk, mens læreren har tenkt den som konstruktiv. Det kan også være at læreren tenker et lengre tidsspenn, mens eleven bare relaterer tilbakemelding til en bestemt oppgave.
  • Å rette store bunker og gi summative vurderinger hjelper lite, bruk heller tid på underveisvurderinger
  • Det er ikke vurderingen som skal være bra, den skal hjelpe. Læreren skal være trener, ikke dommer!

Her kan det være fint å høre en episode "Lærer uten rettebunke" fra Podcasten "Rekk opp hånda":   

Ofte gis tilbakemeldinger på oppgavenivå, og det gjør det vanskelig å overføre informasjon til andre kontekster - og man kan undre seg over hvorfor man oftest gjør dette. Tilbakemeldinger kan gis på mange ulike nivåer;

  • oppgavenivå (oppgave, produkt, feil, mangler, utseende).
  • prosessnivå (fokuserer på prosesser og læringsstrategier for å forbedre oppgave, produkt og læringsprosess).
  • selvregulering/egenregulering (bevisstgjøring av elevene - hva gjør elevene når de skal i gang med et arbeid, reflektere over egen kompetanse og hvordan man handler (hvor er jeg, hvor skal jeg, hvordan kommer jeg dit), metaforståelse på prosesser, kjenne til målet (hva skal jeg lære), suksesskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) - først da får man retningen og kan finne ut i hvilken grad man har lyktes.
  • personnivå - informasjon blir rettet mot person. Det tar fokus vekk fra arbeidsprosess/oppgave og dyrker fram unnvikelsesstrategier (vi unngår oppgaven hvis vi ikke tror vi kan mestre den). Dette nivået bør unngås.
Endret undervisning ?

Læreren må evaluere sin undervisning basert på elevenes resultater, og eventuelt endre kurs. Det er derfor viktig å overvåke progresjon og forståelse

  • forstår elevene hva de skal gjøre (oppgave, relevans)
  • forstår elevene hvordan de skal jobbe (strategi, suksesskriterier)
  • klarer de å løse oppgavene eller forstå konseptene (underveisvurdering)

En metode for å planlegge undervisning med innlagte sjekkpunkter er baklengs planlegging (backward design). En video om dette, som du også fikk presentert i modul 2, kan du finne via denne lenka: http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/356654a906d14521952dd37f376d985b1d