Som vi har sett, er prosessorientert skriving en metode der man utøver formativ vurdering på relativt kort sikt. Altså fra dag til dag, eller fra uke til uke. Alt etter hvor lang tid hvert prosessprosjekt foregår. I dette kapittelet skal vi se på hvordan man gjennom digitale mappevurderinger kan legge til rette for formativ vurdering på lengre sikt, gjennom et helt semester, og samtidig også knytte den formative vurderingen til den summative. Vi spør: Hvordan skape grunnlag for en sluttvurdering som oppleves som en forlengelse av den formative prosessen? Og hvilken rolle kan verktøyet spille her?

Bakgrunn og forskning

Dysthe & Engelsen (2004) har studert innføringen av mappevurdering i to institusjoner for høyere utdanning i Norge. De mente å se en tendens til at man forsøkte å få mappevurderingen til å passe inn med den gamle måten å vurdere på, og undertrykke eller se bort fra alle de nye mulighetene for læring og vurdering som åpnet seg:

“…our experience is that discussion about changing the assessment system from traditional exams to a portfolio‐based system is often reduced to the question of how to secure fairness and justice according to psychometric ways of thinking” (Dysthe & Engelsen, 2004, p. 255).

Dette bør være et fokusområde for alle som implementer et system for mappevurdering. Som lærer kan man riktignok overføre litt av ansvaret for den formative vurderingen til elevene, gitt at de har kriterier å vurdere ut fra, men læreren har fortsatt eneansvar for den summative vurderingen. Og da oppstår spørsmål rundt hvordan man skal vurdere metakognisjon og den læringsprosessen som er synliggjort gjennom mappens utvalg og refleksjon, samt den kunnskapsflyten som har foregått mellom studentene.

Dysthe & Engelsen (2004) beskriver tre ofte benyttede mappevurderingsmetoder:

Det er bare mappens innhold som vurderes.
Man har en muntlig høring rundt utvalgte deler av mappen. Omtrent som med muntlige eksamener på videregående. Der er det riktignok en presentasjon man har høring rundt, men situasjonen er overførbar til en høring rundt innleverte tekster.
En skriftlig eksamen, der studenten reflekterer over læringsprosessen og videreutvikler/forbedrer utvalgte deler av mappen.

Mappevurdering foregår altså ved at eleven, som forberedelse til en sluttvurdering, velger ut noen produkter fra perioden man har vært gjennom. I videregående skole vil dette typisk være på slutten av et semester. Disse produktene skal ha vært vurdert tidligere, enten av lærer, men også via egenvurdering eller hverandrevurdering.

Eleven har lov å forbedre produktene innen de leveres på nytt, så kjernen er altså både å benytte vurderingen som har vært gitt på hvert enkelt produkt, og således gjøre det til formativ vurdering, og også velge inn noe og vekk noe annet. På den måten er tanken at man skal vurderes ut fra det man er god på, og samtidig at man skal få en metaforståelse av sin egen læring underveis gjennom eksempelvis et refleksjonsnotat som leveres inn sammen med sluttproduktene.

I den digitale tidsalder har man mange muligheter når det gjelder hva slags type produkt. Det kan være tekster, filmer, podcaster, sammensatte tekster, presentasjoner spilt inn som screencaster osv. På den måten benytter man både skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter.

Mappevurdering og dybdelæring:

Kjernen i mappevurdering er altså: samle, reflektere, velge, forbedre. Igjen ser vi koblingen til 21st century skills, spesielt med tanke på metakognisjon, dybdelæring og eierskap til stoffet. Erstad (2009) konkluderer at ikke bare understøtter IKT mer formative måter å vurdere på, som med mappevurdering, men det tilbyr også verktøy/ arbeidsmåter som kan benyttes til å vurdere elevers evne til å se sin egen læring, kritisk og utenfra.

Mappevurdering har vært benyttet lenge, kanskje spesielt i kreative fag. Metoden aktualiseres nå på ny gjennom de mulighetene som den digitale teknologien gir for tekster som arbeides med over lengre tid og som kan lagres i mapper - elektroniske sådan.

Den virkelige revolusjonen ligger i hvilke muligheter de digitale verktøyene kan gi i egen- og hverandrevurdering, og dertil muligheter for økt læringsutbytte. Med for eksempel Google Drive og Google Classroom, eller MS Teams og OneNote, kan man dele stoffet sitt ikke bare med lærer, men også med medelever. En studie gjort av Woodward og Nanlohy (2004) viser at elever lærte på to måter gjennom implementeringen av digitale porteføljer som metode: På et personlig nivå og et teknisk nivå. Her anes mulighetene for både å lære om teknologi, og gjennom teknologi. Ved å bruke klassenotatblokk i OneNote, kan elevene samle alle produktene de jobber med og får tilbakemeldinger på gjennom tre år i videregående skole, under fanen vurderte tekster, og deretter kan et knippe av de raffinerte produktene elevene har jobbet med, leveres samlet inn i en digital mappe til sluttvurdering i vg3.

Kilder:

Dysthe, O. & Engelsen, K.S. (2004). Portfolios in teacher education in Norway: a theory-based discussion of different models in two sites. Assessment & Education in Higher
Education. Vol. 29, No. 2, April 2004