Hverandrevurdering

Hverandrevurdering som læring

Hverandrevurdering er et element for vurdering for læring, og fremheves i forskningen som en godt egnet metode for å aktivisere studentene, samt å styrke deres læring og metakognisjon (Black & Wiliam, 1998). Det å vurdere hverandres faglige presentasjoner kan ikke minst være en måte for studenter å utvikle innsikt i de faglige kriteriene og arbeidsmåtene i faget. Dette synes å være særlig relevant for nybegynnerstudenter. 

Når vi legger til rette for hverandrevurdering, får vi på sett og vis en "dobbel effekt" av vurderingene, ved at studentene både får og gir feedback på sine oppgaver (Pope, 2001; K. J. Topping et. al.  2000). Det innebærer at de på den ene siden analyserer en medstudents oppgave i forhold til styrker og svakheter, samtidig som de på den andre siden mottar en tilbakemelding selv som kan benyttes for å forbedre sin egen tekst (Li et al.  2009).

Når studentene gir feedback til hverandre, lærer de gjennom å analysere og vurdere en medstudents oppgave, og videre gjennom å sammenligne andres oppgaver med egen besvarelse. Med andre ord; Vurdering for læring (K. Cho & MacArthur, 2011). Ved å gi feedback utvikler studenten en dypere forståelse av læringsprosessen, oppgaven og vurderingskriteriene (Hva er målet med oppgaven?) (Nicol et al. 2014).

Studenter beskriver ofte feedback de har fått av medstudenter som mer begripelig og behjelpelig enn faglærerens, da den ofte er formulert i et mer tilgjengelig språk (Falchikov, 2005). Dessuten kan en student få tilbakemelding av flere studenter, noe som gjør feedbacken mer variert (K. Cho & MacArthur, 2010).

_{Gjennomføring}

Ved bruk av hverandrevurdering er det sentralt at studentene får god kjennskap til hvilke kriterier de skal vurdere, og vurdere hverandre i forhold til. I tillegg må det gjøres tydelig hvordan man skal gi feedback/ vurdering på hverandres oppgaver. En relevant fremgangsmåte er å bruke spørsmålene Hattie & Timperley (2007) fremhever som essensielle for konstruktiv feedback: 

• Where am I going? (What are the goals?)
• How am I going? (What progress is being made toward the goal?)
• Where to next? (What activities need to be undertaken to make better progress?) 

I Canvas kan du fasilitere hverandrevurdering. Da kan du også velge om dette skal være en anonym prosess, samt om oppgavene skal tildeles automatisk eller manuelt. Her kan du se hvordan dette gjøres rent teknisk.

 

 

_{Videre lesning}

Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), 7-74. doi:10.1080/0969595980050102

Cho, K., & MacArthur, C. (2011). Learning by reviewing. Journal of Educational Psychology, 103(1), 73-84. doi:10.1037/a0021950

Cho, Y. H., & Cho, K. (2011). Peer reviewers learn from giving comments. Instructional Science, 39(5), 629-643. doi:10.1007/s11251-010-9146-1

Falchikov, N. (2005). Peer Feedback Marking: Developing Peer Assessment. Innovations in Education and Training International, 32(2), 175-187. doi:10.1080/1355800950320212

Ferguson, P. (2011). Student perceptions of quality feedback in teacher education. Assessment & Evaluation in Higher Education, 36(1), 51-62. doi:10.1080/02602930903197883

Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112.

Li, L., Liu, X., & Steckelberg, A. L. (2010). Assessor or assessee: How student learning improves by giving and receiving peer feedback. British Journal of Educational Technology, 41(3), 525-536. doi:10.1111/j.1467-8535.2009.00968.x

Nicol, D., Thomson, A., & Breslin, C. (2014). Rethinking feedback practices in higher education: a peer review perspective. Assessment & Evaluation in Higher Education, 39(1), 102-122. doi:10.1080/02602938.2013.795518

Pope, N. (2001). An Examination of the Use of Peer Rating for Formative Assessment in the Context of the Theory of Consumption Values. 26(3), 235-246. doi:10.1080/02602930120052396