Studentresponssystemer og mentimeter

Det å bruke studentresponssystemer som støtte i undervisning har blitt mer vanlig det siste tiåret. Teknologien muliggjør at studentene kan bruke mobiltelefoner, nettbrett eller personlige datamaskiner til å respondere på forskjellige typer spørsmål, istedenfor løsninger som kan virke upraktiske som eksempelvis fjernkontroller eller analoge løsninger som å svare på papir.

Mentimenter er bare ett av flere digitale studentresponssystemer. Bruk av slike kan lede til at forelesere får informasjon om studentene har fått med seg og forstått sentrale poenger med undervisningen. Dette leder til at underviser kan tilpasse undervisningsopplegget sitt, og dermed primært kan bruke tid på å drøfte tematikk som er spesielt utfordrende for studentene. Kartleggingen kan gjøres på flere måter:

Underviser kan gjennomføre en pre-test i begynnelsen av en forelesning, og utforme eller tilpasse undervisningen med utgangspunkt i hvordan studentene svarte på pre-testen.
Det kan gjennomføres forskjellige former spørreundersøkelser, åpne anonyme spørsmål, eller flervalgstester som en del av ordinær undervisningen for så å allokere mer eller mindre tid på tematikk basert på hvordan studentene svarer.

Det finnes ikke en entydig oppskrift på hvordan studentresponssystemer som mentimeter skal benyttes, så undervisere oppfordres til å tilpasse bruken til både hva som fungerer for en selv og læringsmålene i emnet man underviser i.

Hva sier forskningen?

Det begynner å bli et større antall fagfellesvurderte artikler som viser at interaktivitet mellom lærer og studenter i undervisningen har flere positive effekter – eksempelvis at studenter er mer fornøyde med slike kurs, at studentene blir mer interesserte og engasjerte i fagstoffet (e.g., Kay & LeSage, 2009; Krumsvik & Ludvigsen, 2012), og at interaktivitet har positiv effekt på studenters læring (e.g., Crouch et al., 2004; Hake, 1998; Mayer et al., 2009; Glass & Sinha, 2013). Mentimeter kan dermed vise seg å være et nyttig verktøy å benytte siden det muliggjør en økning i graden av interaktivitet underveis i undervisningen. Både ved å presentere ulike former for flervalgsoppgaver, rangeringer, skalaer og åpne spørsmål – og ved å senke terskelen for interaksjon med studenter som synes det er vanskelig å stille spørsmål i en forelesningssituasjon.

Artikkelforslag til videre lesning

Crouch, C., Fagen, A. P., Callan, J. P., & Mazur, E. (2004). Classroom demonstrations: Learning tools or entertainment?. American journal of physics, 72(6), 835-838. https://doi.org/10.1119/1.1707018

Glass, A. L., & Sinha, N. (2013). Multiple-choice questioning is an efficient instructional methodology that may be widely implemented in academic courses to improve exam performance. Current Directions in Psychological Science, 22(6), 471-477. https://doi.org/10.1177/0963721413495870

Hake, R. R. (1998). Interactive-engagement versus traditional methods: A six-thousand-student survey of mechanics test data for introductory physics courses. American journal of Physics, 66(1), 64-74. https://doi.org/10.1119/1.18809

Kay, R. H., & LeSage, A. (2009). Examining the benefits and challenges of using audience response systems: A review of the literature. Computers & Education, 53(3), 819-827. https://doi.org/10.1016/j.compedu.2009.05.001

Krumsvik, R. J., & Ludvigsen, K. (2012). Formative E-assessment in plenary lectures. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(01), 36-54. https://www.idunn.no/dk/2012/01/art06

Mayer, R. E., Stull, A., DeLeeuw, K., Almeroth, K., Bimber, B., Chun, D., Bulger, M., Campbell, J., Knight, A., & Zhang, H. (2009). Clickers in college classrooms: Fostering learning with questioning methods in large lecture classes. Contemporary educational psychology, 34(1), 51-57. https://doi.org/10.1016/j.cedpsych.2008.04.002