1.2.2 Hva er MOOC?
Før emnet startet ba vi deg å ta et nettkurs eller prøve en MOOC. Nå kan vi sette denne erfaringen i en større kontekst.
I 2012 gikk det en trend igjennom høyere utdanning. MOOC ble et begrep som kom på mange lepper og ble et symbol på innovering av undervisning. Både norske og engelske aviser var fulle av historier om folk som tok nettkurs med mange tusen deltakere. Norske undervisere kastet seg på trenden. Ved NTNU ble professor i sosologi Arne Krokan en pioneer innen det norske MOOC landskapet. Flere undervisere fulgte etter Krokan som for eksempel Magnus Nohr og Svend Andreas Horgen. Det ble et norsk miljø som utviklet MOOC og forsket på det. Fagmiljøene fikk også strategisk og økonomisk støtte fra universitetene og høgskoler og utdanningspolitiske myndigheter. Egne konferanser ble organisert om MOOC som UNMOOC-konferansen i Halden. Disse miljøene så ofte til amerikanske og britiske universiteter for inspirasjon.
Begrepet viser til at nettundervisning kan organiseres som åpne og massive nettkurs med ingen begrensing på antall deltakere. MOOC skiller seg fra campus og klasseromsundervisning ved at all undervisning og læringsmateriell er på nett. MOOC er også beskrevet som en ny digital læringsform. En MOOC kan organiseres på ulike måter. Det er vanlig å bruke læringsplattform (LMS) som for eksempel Canvas, slik som dette emnet er organisert etter. MOOCer er tilrettelagt med læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer som gjør at deltakere kan ta ut kursbevis ved fullførelse. Det er vanlig at deltakere følger en læringssti som består av ulike læringsaktiviteter som for eksempel forhåndsinnspilte videoforelesninger, fagtekster, innleveringsoppgaver, diskusjonstråder, quizer, etc. Det er også vanlig at læringsinnhold på MOOCer er åpent og fritt tilgjengelig under Open Access eller Creative Commons lisens. Siden undervisere og deltakere deltar på nett, vil det også si at man legger igjen digital spor eller data. Dette betyr at undervisere har detaljerte mål på hva deltakere faktisk gjør, noe som har dannet grunnlag for en ny forskningsdisiplin, læringsanalyse.
Fra første MOOC til et differensiert begrep
Når den første MOOCen fant sted er et definisjonsspørsmål. Det samme gjelder hvem som fant opp begrepet. For eksempel, noen hevder at den første MOOCen foregikk en gang på midten av 2000-tallet. Mange forbinder begrepet med den canadiske professoren George Siemens, som også har formulert en ny læringsteori for den digitale tidsalder, konnektivismen. I 2008 organiserte Siemens og Stephen Downes et emne ved Universitetet i Manitoba om temaet, Connectivism and Connective Knowledge. Emnet hadde ca. 20 campusstudenter, men ca. 2200 studenter tok emnet på nett. Nettstudentene tok kurset gratis og alt læringsinnhold lå åpent og fritt tilgjengelig på Internett. Nettkurset brukte mange ulike digitale teknologier for å organisere nettundervisningen. Moodle ble brukt for å kjøre diskusjoner mellom studenter, blogger ble skrevet av kursdeltakerne og møter foregikk i Second life. MOOCen baserte seg på samarbeid, utforskning, kreativitet og sosial læring, et nettundervisningsdesign som hadde som mål at deltakerne skulle produsere kunnskap sammen gjennom å dele og samarbeide med hverandre. Undervisningsopplegget ga grunnlaget for cMOOC. Etter hvert fulgte andre undervisere ved andre universiteter med sine egne cMOOC-varianter. Også de hadde samme hensikt som Siemens og Downes. Gjennom deling og samarbeid i nettverk produserer man kunnskap sammen og lærer fra hverandre.
Etter hvert som MOOC ble populært, vokste det fram egne MOOC-plattformer. Disse har vært del av en digital transformasjon i høyere utdanning. Bak plattformene står det egne selskaper, som senere skulle bidra til at MOOC blir en egen industri. De første MOOC-selskapene var Coursera, edX og Udacity, alle sammen amerikanske plattformer som sprang ut fra ledende amerikanske universiteter som Stanford, Harvard og MiT. Mange av selskapene ble etablert i 2012. I Europa fikk vi FutureLearn som ble etablert av Open University i England rundt 2013. Ledende amerikanske universiteter, frivillige organisasjoner, og globale selskaper, inngikk partnerskap med MOOC-selskapene om å levere nettkurs som kunne ta flere tusen deltakere. Enkelte av de mest populære nettkursene kunne ta opp mot 100.000 deltakere. Med etableringen av MOOC-selskapene vokste det fram et annet begrep, xMOOC. xMOOC-begrepet ble stadig knyttet til hvordan nettkurs var organisert på de store MOOC-plattformene. xMOOC læringsformatet kopierer tradisjonell campusunderisning. Deltakere følger en modulbasert læringssti med læringsmål som består av ulike læringsaktiviteter. xMOOC er basert på selv-instruert læring og ved å gjennomføre læringsaktiviteter kan deltakere kjøpe kursbevis.
Et stort rollebytte i MOOC-landskapet er at universiteter og høgskoler blir innholdsprodusenter av læringsinnhold til MOOC-plattformer, ikke ulikt hvordan brukere bidrar med innhold til sosiale medier plattformer som Facebook og Instagram. Dette har ført til at det både har vært vekst i antall MOOC-plattformer som tilbyr nettkurs, antall nettkurs som tilbys, og en voksende brukermasse av brukere. Og disse tallene er ikke små. For eksempel, ved utgangen at 2020 regner man med at de største plattformene (Coursera, FutureLearn, edX, SWAYAM) har en samlet portefølje på mer enn 16.000 nettkurs, 180 millioner brukere, mer enn 1000 typer micro-credentials og nesten 70 ulike online grader. I 2021 har Courseras brukermasse vokst til ca. 80 millioner brukere. Dette fører til at enkel eksperimentering av pedagogisk design tilhører fortiden. Istedenfor diskuterer man nye forretningsmodeller for hvordan man kan bruke MOOC-plattformer for å tilby nye måter å organisere utdanningstilbud på. Dette fører til en introduksjon av nye begreper som micro-mastere. Med andre ord, MOOC har fått en mer mangfoldig mening, gjennom at det brukes ulikt og gir nye forståelsesrammer for hvordan man skal organisere og tilby utdanning på nett.
Litteratur:
Kaplan, A. M., & Haenlein, M. (2016). Higher education and the digital revolution: About MOOCs, SPOCs, social media, and the Cookie Monster. Business Horizons, 59(4), 441-450. doi:https://doi.org/10.1016/j.bushor.2016.03.008
Kunnskapsdepartementet. (2014). MOOC til Norge : nye digitale læringsformer i høyere utdanning : innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 : avgitt til Kunnskapsdepartementet 16. juni 2014 (Vol. NOU 2014:5). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.