1.5.1 Plattform, den nye infrastrukturen for nettundervisning
I forskningen har det blitt vanligere å bruke begrepet «plattform».
Samfunnsforskere har begynt å bruke en felles samlebetegnelse for å beskrive de mange digitale teknologiene vi samhandler på hver dag. Dette har fått navnet «plattformen». Slike plattformer kan være Amazon, Facebook og Snapchat. Et kjennetegn for disse plattformene er at de er tilrettelagt for kommunikasjon og vi kan bygge relasjoner. De tillater også at du kan ha en digital tilstedeværelse, skape dialog og bygge digitale fellesskap.
Vi kan definere en plattform som en digital arkitektur som tilrettelegger for et virtuelt miljø som har ingen marginalkostnader knyttet til adgang, reproduksjon og distribuering av digitale ressurser. Plattformer har som hensikt å knytte sammen aktører slik at de kan samhandle med hverandre og skape merverdi og gevinster gjennom å skape nettverkseffekter (McAfee & Brynjolfsson, 2017). Hvis vi tar denne tankegangen over til undervisning, kan vi definere læringsplattform som en digital arkitektur som brukes til å designe, utvikle, undervise og administrere nettkurs og fleksible undervisningsformer (Vai & Sosulski, 2015).
Læringsplattformer er et virtuelt miljø der undervisere og studenter møter, deltar og engasjerer seg i læring. Læringsplattformer er på engelsk kalt «Learning Management System» (LMS), som vi har forklart tidligere. Noen kaller også LMS for Course Content Management System.
Det er gitt ulike definisjoner på læringsplattformer. Vi kan også definere læringsplattform som en digital arkitektur som skaper grunnlag for et digitalt læringsmiljø som mulig- og tilgjengeliggjør ulike læringsressurser og elementer som kan benyttes til fleksible undervisningsformer og nettkurs (Chung, Pasquini, & Koh, 2013). LMS kan også beskrives som en software applikasjon som administrerer, dokumenterer, sporer, rapporterer og leverer digitalt innhold for lærings- og utdanningsformål.
Med andre ord, en LMS er først og fremst et virtuelt miljø der brukere laster opp ulikt innhold som tekst, video, lyd, etc. som brukes for å skape muligheter for utdanning og læring. LMS er i dag vanlig i skolen, høyere utdanning og i arbeidslivet. Læringsplattformer brukes både til å organisere synkrone og asynkrone nettkurs og hybrid undervisning. Canvas er også definert som LMS. Det finnes også plattformer som er spesielt tilrettelagt for å lage skalerbare nettkurs som FutureLearn, edX og Coursera. Enkelte plattformer er frigitt kildekode som betyr at du kan ta i bruk og utvikle teknologien selv. Et eksempel på dette er Open edX.
Vanlige verktøy eller funksjonaliteter i LMS
Vi kan si at læringsplattformer tilrettelegger for å skape digitale læringsmiljøer der undervisere og studenter kan møtes for å lære og samhandle med hverandre. Mange LMSer kommer med innebygde funksjonaliteter eller verktøy som er viktige for å kunne lage nettkurs og nettbaserte undervisningsopplegg.
De mest utbredte er:
Å strukturere kurs, legge til brukere og gi roller: LMS brukes til å lage nettkurs ved at undervisere kan legge til tekst, bilder, tabeller, interaktive tekster, etc. I tillegg kan man gi ulike typer roller til brukere som underviser, student, assistent, etc. Undervisere er også de som registrer og tar inn studenter i nettkursene de lager. LMS gir også muligheten til å følge aktiviteten til hver enkelt student og ha detaljert oversikt over hvor de er i læreprosessen.
Digital vurdering: LMS gir også muligheten til å lage digitale tester eller å integrere disse som tredje-partsløsninger. For eksempel, undervisere kan lage selvrettende tester der studenter kan få testet sin kunnskap og ferdigheter eller man lager innleveringsoppgaver med tilbakemeldinger.
Tilbakemeldinger: Mange LMS gir rom for aktiv læring og utveksling av erfaring mellom undervisere og studenter. For eksempel, undervisere kan bruke blogg, wiki og diskusjonsforum for å lære og skape kunnskap sammen.
Tabell. Oversikt over funksjonalitet i plattformer.
| Nr. | Funksjonalitet | Forklaring av funksjonalitet |
| 1 | Teksteditor | For å legge til tekst, bilde, video etc. |
| 2 | Kalender | Viser oppdateringer og viktige datoer i nettkurset. |
| 3 | Kunngjøringer | Viser informasjon fra underviser som viser siste oppdateringer og påminnelser. |
| 4 | Epost/meldingstjeneste | Organiserer kommunikasjon mellom underviser og studenter og mellom studenter |
| 5 | Moduler | Brukes for å bygge læringsinnholdet i nettkurs |
| 6 | Diskusjonsforum | Brukes for å holde samtaler og utveksling erfaringer med underviser og studenter knyttet til læringsinnhold |
| 7 | Wiki | For å kunne samarbeide om et gitt tema. |
| 8 | Blogg | En webside for å skrive enkle tekster som undervisere og studenter kan kommentere på. |
| 9 | Tester | Kan brukes for at studenter kan teste kunnskap og reflektere over hvilken kunnskap de har oppnådd. |
| 10 | Oppgaver | Brukes for studentleveringer som essay og studenter leverer og underviser gir tilbakemeldinger. |
| 11 | Medstudentvurdering | Gir mulighet for at studenter kan vurderer hverandres oppgaver etter satte vurderingskriterier. |
| 12 | Grupper | Brukes for å dele studenter inn små eller store grupper og arbeidsrom for å kunne jobber sammen. |
| 13 | Sosiale nettverk | Viser oversikt over kursdeltakere og hvor studenter kan kommunisere med hverandre. |
| 14 | Chat | For å sende private meldinger mellom underviser og studenter. |
| 15 | Videodirektesending | Brukes for å organisere videodirekteoverføring. |
Litteratur:
Chung, c.-h., Pasquini, L., & Koh, C. (2013). Web-based Learning Management System Considerations for Higher Education. Learning and Performance Quarterly, 1, 24-37.
McAfee, A., & Brynjolfsson, E. (2017). Machine, Platform, Crowd: Harnessing Our Digital Future. New York, London: W.W. Norton & Company.
Vai, M., & Sosulski, K. (2015). Essentials of Online Course Design: A Standards-Based Guide. Milton: Milton: Routledge.