(Bilde: Ryggen til en person som ser på tavle med notater.)

Læringsdesignsarbeidet er en kreativ, utforskende og iterativ læringsprosess.

I tradisjonell undervisningsdesign har gjerne underviseren vært eneansvarlig for både planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Buhl, Andreasen, and Pushpanadham (2018) argumenterer for at denne tilnærmingen må revurderes i nettundervisningssammenheng. Når underviseren trer inn i det digitale og skal sette i gang med enkel nettundervisning eller lage nettkurs, skjer en endring. Undervisningsrollen handler nå om å være: “a coordinator, a distributor and a concept developer (ibid:183). For eksempel, å lage et nettkurs fører til en fragmentering av lærerrollen og man samarbeider med andre aktører om nye ansvarsområder. Det er ikke uvanlig at følgende aktører har disse oppgavene i produksjonen av et nettkurs som for eksempel:

en lærer lager læreplan og læringsutbyttebeskrivelser
en kursdesigner setter opp læreplanen og læringsutbyttebeskrivelser i et nettkursformat
en tekniker setter opp kurset i nettkursplattformen
en tekniker står ansvarlig for teknisk support
en studentassistent kommuniserer med kursdeltakerne
en lærer svarer på spørsmål fra studenter
et evalueringssystem behandler kursvurderinger fra deltakere basert på algoritmer

Cycle of design for inquiry of learning

Denne nye fordelingen av roller og ansvar kan føre til at i planlegging av nettundervisningen må underviseren tilegne seg nye kompetanser, dersom disse ikke finnes tilgjengelig. Mor, Warburton, Nørgård, and Ullmo (2016) hevder at når man skal sette i gang med det digitale læringsdesignet bør underviseren skape seg et nytt tankesett. En tilnærming er å forestille seg at å lage nettbaserte læringsomgivelser er en kreativ prosess der underviseren skal utforske og skape. Mor et al. (2016) foreslår at undervisere som vil undervise på nett og lage nettkurs, kan ta i bruk «cycle of design inquiry of Learning» tilnærming. Dette vil si at undervisere bør tenke over en utfordring de vil lage nettkurs om, utforske behov og kontekst, vurdere relevant teori, finne praktiske eksempler, se for seg en løsning på nettkurset. Til slutt reflektere over prosessen de har vært igjennom for å lage nettkurset.

«Cycle of design inquiry of Learning» tilnærming består av følgende deler:

Identifiser den pedagogiske utfordringen som din MOOC vil ta opp
Undersøk hva som karakteriserer målgruppen og hva de lærende vil sitte igjen med etter at de har tatt kurset ditt
Sett deg inn i effektive og meningsfulle design og vurder hvilke implikasjoner dette har for ditt planlagte nettkurs
Lag deg en idé om hvordan kurset ditt vil se ut i praksis
Reflekter over prosessen og gjør status over hva du har lært

Det kommende læringsdesignarbeidet bestå mest sannsynlig over av de ulike delene vi har nevnt over.

Vi kan si det er en skapende, kreativ og repeterende prosess der du vil revurdere og reflektere over hvordan du lager ditt planlagte nettkurs eller nettbaserte undervisningsopplegg.

Litteratur

Buhl, M., Andreasen, L. B., & Pushpanadham, K. (2018). Upscaling the number of learners, fragmenting the role of teachers: How do massive open online courses (MOOCs) form new conditions for learning design? International Review of Education, 64(2), 179-195. doi:10.1007/s11159-018-9714-1

Mor, Y., Warburton, S., Nørgård, R. T., & Ullmo, P. A. (2016) MOOC design workshop: Educational innovation with empathy and intent. In: Vol. 9891 LNCS. Lecture Notes in Computer Science (including subseries Lecture Notes in Artificial Intelligence and Lecture Notes in Bioinformatics) (pp. 453-459).