4.4.1 Hvilke bilder er gode?

Riktig bildebruk er viktig for gode læringsressurser. Dette kommer vi også tilbake til i modul 5 i forbindelse med Richard Mayers prinsipper. Men hva er et godt bilde og hvilke bilder egner seg best til ditt R?

Bildene du velger skal først og fremst være relevante for innholdet du skal formidle. I noen tilfeller kan bilder presentere lærestoffet alene, altså erstatte tekst. Men som Mayer viste (Mayer 2020), er det best om bildet illustrerer det teksten sier eller om det er tekst som forklarer bildet. Det beste er altså at blide og tekst supplerer hverandre.

Det kan være fristende å legge inn et vakkert bilde for å lage en visuelt tiltrekkende læringsressurs. Men der ikke noe poeng å legge inn bilder bare til pynt. Tvert imot: Mayers forskning viste at overflødige bilder skaper dårligere læring.

Fire typer bilder

Bilder i digitale læringsressurser kan deles inn i fire typer (Li 2001):

Avbildninger er gjengivelser av gjenstander, personer, landskap etc. Dette kan være for eksempel være fotografier, malerier eller tegninger.
Skjematiske framstillinger er bilder som viser sammenhenger og/eller rekkefølger, slik som kart, tankekart, flytskjema og organisasjonskart. Det kan være fristende å la slike bilder stå alene, ettersom de kan oppleves selvforklarende. Det er likevel alltid bedre å sette dem i en kontekst og gi hjelp til fortolkingen.
Symboler er noe som representerer mer enn seg selv. Slik kan et hjerte representere kjærlighet, fargen rødt signalisere stopp og en pil vise en retning. I læringsdesign er symboler godt egnet for å hjelpe navigasjon og skape oversikt.
Figurer er bilder som gjengir eller oppsummerer et materiale. Grafer og diagrammer er eksempler på figurer. De kan vise mye informasjon på én gang og er spesielt egnet til å vise tallmateriale eller annet som kan kvantifiseres.

Se på disse fire som redskaper i designverktøykassa di. Velg den typen bilde som egner seg best i din sammenheng.

Blooms tre domener

Den kjente læringspsykologen Benjamin Bloom definerte tre grunnleggende læringsformer (Bloom 1956). Hver av dem kan støttes av bildebruk på ulikt vis:

Kognitive: mentale ferdigheter, altså kunnskap. Kognitive læringsformer skal ofte formidle innhold som er abstrakt, teoretisk og komplekst. For å slik læring, kan det være nyttig å bruke figurer og skjematiske framstillinger.
Affektive: utvikling av følelser. Trodde du at følelser ikke var viktig for læring? Tvert imot. Følelser vekker interesse og skaper motivasjon. Og for å lære bort verdier eller endre holdninger, er følelser helt nødvendig. Godt valgte avbildninger og symboler støtter slik læring.
Psykomotoriske: å forstå ikke-verbale signaler, følge anvisninger og manipulere utstyr. Her kan det være nødvendig å beskrive prosedyrer og sekvenser. Skjematiske framstillinger og symboler egner seg til dette.

Før du bruker et bilde

Her er en sjekkliste for å velge gode bilder til nettkurset ditt. Tenk på dette:

Er det relevant for innholdet?
Er det egnet til denne typen læring (kognitiv, affektiv, psykomotorisk)?
Er det tydelig å se hva det forestiller? I undervisningssammenhenger der detaljer er viktige, kan det være nødvendig med et nærbilde.
Har det oppløsning, kvalitet og format som er tilstrekkelig i ditt medium?
Bildeframstillinger ofte abstraksjon. Er det greit å forstå abstraksjonen i ulike, relevante kulturer?
Har den samlede bildebruken din rimelig balanse i framstilling av kjønn, nasjonalitet, alder?
Kan det oppfattes som støtende?
Er det barn på bildet? Da må du ha skriftlig tillatelse fra foreldrene for å bruke det.
Har du rettigheter til å bruke det?
Har du lagt til alternativ tekst, så blinde og svaksynte får den relevante informasjonen?

Bilde: "Photographer" av Dark Dwarf med CC-lisens BY-ND 2.0