Uten navn.png

Vi tar for oss HiØ MOOC-modellen, en modell for praktisk drift av nettkurs og nettundervisning.

Nå som vi har vært igjennom eksempler på gode praksiser og faser i nettundervisning, vil vi vise til erfaringer fra hvordan Høgskolen i Østfold (HiØ) har organisert drift av sine nettkurs. Dette kan være en modell for hvordan du kan utføre nettundervisningen i praksis i ditt nettkurs eller nettbaserte undervisningsopplegg. Våre erfaringer har vi valgt å sammenstille i det vi kaller HiØ MOOC-modellen. Dette er erfaringer som baserer seg på ca. 10 år med drift og utvikling av nettkurs og nettundervisning. HiØ MOOC-modellen er et eksempel på hvordan undervisere i høyere utdanning tilpasser MOOC-konseptet til nettstudier med studiepoeng i høyere utdanning, samtidig som man prøver å integrere prinsipper som fleksibilitet og skalerbarhet. HiØ MOOC-modellen viser også at nettundervisning trenger å være organisert og ivareta en rekke praktiske forhold som for eksempel organisering av vurderings- og veiledningspraksiser, praktiske forhold som du også vil møte på i organiseringen av din nettundervisning og nettkurs.

HIØ MOOC-modellen består av:

- Erfaringer med drift av nettkurs
- Betydningen av digital tilstedeværelse
- Strategier for å holde oppe læringstrykket
- Rekruttering av faglærere og studentassistenter
- Organisering av veiledning
- Organisering av teknisk support
- Bruk av arbeidsflater
- Bruk av diskusjonsforum
- Evalueringer av nettkurs
- Revidering av nettkurs

Basisideen for HiØ MOOC-modellen

Beste praksis på drift av nettbaserte studier kan være så mangt. HiØ MOOC-modellen som vi har utviklet, har vi svært gode erfaringer med. Studenter er meget godt fornøyde, ifølge våre evalueringer. HiØ MOOC-modellen er primært en modell for praktisk nettundervisning som er bygget opp rundt asynkron undervisning. Dette vil si at det er svært få elementer av synkron undervisning i modellen. For eksempel, det er få eller ingen oppsatte tider med faste nettforelesninger hvor studenter skal møte, slik som det vil være i en vanlig campussetting. Istedenfor er nettundervisningen fleksibel, noe som tillater at studenter kan studere når de vil. Dette vil ikke si at studenter er overlatt til seg selv. HiØ MOOC-modellen baserer seg tvert imot på sterk digital tilstedeværelse av undervisere, en tilstedeværelse som studentene merker mens de tar studiet. For eksempel, underviserne er til stede i diskusjonsforumet, de gir raske formative tilbakemeldinger på oppgaver og innleveringer, og vi har en egen veilednings- og supporttjeneste. Veilednings- og supporttjeneste er synkron, i den forstand at studenter kan snakke dirkete med veiledere til oppsatte tider på et eget videokonferanseverktøy. I noen av våre studier bruker vi videokonferanseverktøyet whereby.com. Vi bruker også sosiale medier for å bygge sosial tilstedeværelse mellom underviser og studenter. I noen av våre nettstudier bruker vi Facebook-grupper hvor studenter kan stille spørsmål om praktiske ting.

HiØ MOOC-modellen legger opp til at vi driver med «kontinuerlig utvikling av undervisning». Siden vi underviser i digitale teknologier og læring, nødvendiggjør dette at vi må revidere og innarbeide tilbakemeldinger fra studenter i våre MOOCer. Utdanningskvalitet er også et mål. Dette gjør at våre nettstudier i mange tilfeller er basert og organisert etter en tredeling av ressurser som består av tre faser. Disse fasene utgjør en revideringsfase, en veiledningsfase, og en vurderingsfase. Revideringsfasen foregår mens nettkurset ikke går og brukes primært av undervisere for å oppdatere kursinnholdet og innarbeide tilbakemeldinger fra kursdeltakere. Veilednings- og vurderingsfasen foregår når nettkursene går. Veiledning er primært et arbeid som foregår gjennom å bruke videokonferanseverktøy og svare på tekniske, praktiske og faglige spørsmål i diskusjonsforumet og gi formative tilbakemeldinger på innleveringer og sensurarbeid. Dette praktisk rettede undervisningsarbeidet utføres av undervisere som er ansvarlig for nettstudiene.

Hva skal være din modell for nettundervisning?

Tredelingen som vi nevnte over, kan være nyttig for deg når du skal planlegge og organisere din nettundervisning. Likevel er det noen spørsmål du må avklare når du skal i gang med din egen nettundervisning. Det første spørsmålet du må stille deg, er om du skal ha et synkront, asynkront eller blended nettkurs. Forskjellen mellom disse begrepene er at:

Synkron undervisning: Nettundervisning i sanntid ved bruk av videomøter/webinarer

Synkron undervisning: Nettundervisning som foregår ved at studentene arbeider når det passer dem med ferdig laget kursinnhold på nett

Blended undervisning: En undervisningsform som kombinerer synkron og asynkron undervisning, ofte i form at individuelt arbeid med kursinnhold på nett kombinert med samlinger i sanntid (enten på nett eller fysisk oppmøte på en lokasjon)

Som du ser, vil type nettkurs være avgjørende for både innholdsproduksjon og forberedelser. Med et asynkront nettkurs vil driften dreie seg om veiledning og vurdering, mens med synkron eller blended undervisning må du planlegge for undervisning, veiledning og vurdering. I et asynkront kurs er innholdet ofte laget før kurset starter, alternativt at man frigir innhold underveis i kurset.

Med sanntid/blended undervisning er det fastsatte tider for undervisning, og hvor alle deltakere må møte samtidig. Du må legge til rette for å ha undervisning på nett i passende videomøteverktøy eller fasilitere for fysisk samling.

Skal du jobbe asynkront er det fleksibelt for studentene når de skal jobbe, men her vil det være spesielt viktig å hjelpe studentene med å skape en god struktur og progresjon i sitt studiearbeid.

På de neste sidene i modulen vil vi gå nærmere inn på HiØ MOOC-modellen