HiØ MOOC-modellen legger opp til å holde jevnt læringstrykk. Magnus Nohr forklarer våre erfaringer i videoen over.

En av de store utfordringene med nettbasert undervisning og MOOC er det store frafallet. Høyt frafall kan ha ulike forklaringer, men noe kan forklares at mange som tar disse kursene vil tilegne seg kunnskapen og ikke ta eksamen. Andre mulige årsaker er at man er i en annen type undervisningssituasjon enn det man er vant til, og hvor man i stor grad må være selvdrevet. Ikke bare skal man tilegne seg innholdet på egen hånd, men også planlegge tiden man skal bruke. Og mange vil nok da prøve å utsette arbeidet til senere framfor å studere jevnlig.

Selv om asynkron nettundervisning er svært fleksibel for deltakeren, kan man også snakke om "fleksibilitetens forbannelse". Det blir så fleksibelt at man utsetter og utsetter - og så får man ikke nok tid til å studere, og fullføre kurset innenfor tidsfristene.

En av de viktigste suksesskriteriene i HiØ MOOC-modellen og fra våre nettstudier har derfor vært å lage et læringsdesign med jevnt læringstrykk. Studentene må ukentlig levere inn oppgaver som blir vurdert som en del av en eksamensmappe. Dette er riktignok en anbefalt progresjonsplan siden studentene strengt tatt kan vente med alle innleveringer til eksamensdato. Vi ser likevel at ca. 60% av studentene følger vår foreslåtte progresjonsplan. Rundt 20% følger sitt eget tempo, og de siste 20% faller fra studiet.

Med den foreslåtte progresjonsplanen skaper vi derfor en struktur for studentenes studiearbeid.

Pisk eller gulrot?

I utgangspunktet skulle man ønske at alle studenter var drevet av en indre motivasjon, og at de gjennomførte studiene med denne motivasjonen for å lære. Men i praksis ser vi at dette ofte ikke er tilfelle, og at man må skape læringstrykket på andre måter.

Verktøykassa du har for å skape jevnt læringstrykk er "pisk" eller "gulrot", noe som er en behavoristisk tilnærming til læring. Behavorisme kommer vi nærmere inn på i neste modul (læringsteorier).

"Pisk" i MOOC-sammenheng er å levere oppgaver innen fastsatte frister. Hvis man ikke leverer innenfor fristen, vil man ikke få godkjent oppgave. En annen variant er å lage et læringsdesign hvor man åpner tilgang til kursinnhold kun i gitte perioder, at man derfor må lese faginnhold og gjøre oppgaver f.eks. innenfor en bestemt uke. "Pisk" viser seg ofte å ikke fungere da man ofte får store frafall med denne type læringsdesign.

Vår erfaring er at "gulrot" fungerer best. Som nevnt over skaper vår anbefalte progresjonsplan en struktur for studentens læringsarbeid. I tillegg kommer "gulrota" ved at oppgaver som blir levert innenfor fristene i den anbefalte progresjonsplanen blir vurdert og kommentert i påfølgende uke av sensor. På den måten vil studenten enten få godkjent sin innlevering og kan se at eksamensmappa fylles opp av godkjente oppgaver, noe som virker motiverende sammenlignet med å levere en rekke oppgaver til eksamensdato som man ikke vet om vil bli godkjent eller ikke. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, har studenten mulighet til å rette opp på bakgrunn av de formative tilbakemeldingene fra sensor, og levere oppgaven på nytt. Da har man ofte god tid på ny innlevering før eksamen. Dette kan sees på som et "sikkerhetsnett" for studentene.

Hvis man ikke leverer innenfor fristen, må man levere eksamensoppgaven til sluttfristen og får da kun vurdering i sluttevalueringen. Det er en ren summativ vurdering, og man kan ikke rette opp og levere på nytt. Alternativet da er å gå opp til ny eksamen senere.

I studentevalueringene av våre nettstudier spør vi om hvor viktig det har vært å få raske tilbakemeldinger i forhold til å fullføre studiet. Som svarene viser, gir raske tilbakemeldinger motivasjon for å fullføre. Dette ser vist i figuren under.

iktmooc 2020 - fortløpende retting og vurdering.jpg

Kilde: studentevaluering IKTMOOC HiØ høst 2020.