Distraksjoner er trolig det mest ødeleggende elementet for læring. Det handler om at det kommer inn et forstyrrende element i læreprosessen. Vi finner distraksjoner både i det analoge og det digitale klasserommet.

Ny hjerneforskning viser at distraksjoner virker forstyrrende på den kogniitive prosessen og påvirker måten man lærer på, og at det derfor blir vanskeligere å hente frem kunnskapen igjen senere.

Mange av dagens studenter gjør flere ting samtidig som de lærer - det vi ofte kaller multitasking. Selv om den vanligste forståelsen av multitasking er å gjøre flere ting parallelt er det mange som mener at vi egentlig ikke gjør dette, men derimot bytter raskt mellom ulike oppgaver. Hvor "god" man da er på multitasking vil handle om hvor mye energi det krever å bytte raskt mellom ulike typer oppgaver.

Er det mulig å multitaske? Noen mener at det å prøve å skrive bokstaven G i lufta med høyre hånd og samtidig rotere høyre fot med klokka er umulig å gjøre samtidig - og at dette beviser at vi ikke er i stand til å multitaske.

Junco og Cotten (2011) mener at dagens ungdom er flinke på å gjøre flere ting samtidig, såkalt multitasking. Men ifølge Hatlevik fører multitasking til at undervisningssituasjonen enten blir oversett, misforstått eller fragmentert (Hatlevik, 2011). Hatlevik, som har sett på bruk av teknologibruk i norsk skole, viser til at mange norske elever gjerne prioriterer det umiddelbare underholdningstilbudet som en datamaskin tilbyr - fremfor å konsentrere seg om fagstoffet. Disse andre, kanskje mer attraktive aktivitetene, blir da distraksjoner for læring.

I mange år har det blitt påstått at multitasking blant ungdom er svært utbredt. Dette bildet er kanskje noe overdrevet. Ifølge Johansson/Nohr (2014), som har sett på studenters studievaner i forhold til bruk av video i undervisningen, så er det de færreste som multitasker. Studenter som bruker video har et relativt normalt studiemønster. Studenter ser ikke på video på kollektivtransport, jobb, trening o.l., men hjemme. De multitasker ikke; 78% av studentene sier de ofte eller svært ofte ser videoer hjemme mens de ikke gjør andre ting. Tilsvarende sier 14% at de ofte eller svært ofte ser videoer hjemme mens de gjør andre ting.

"Ut fra vår empiri mener vi at vi kan avlive myten om den multitaskende studenten som studerer overalt, samtidig som han/hun gjør andre ting. Studentene følger tradisjonelle studiemønster også når de ser på video. De ser videoene på en datamaskin, og de gjør ikke andre ting samtidig." (Johansson/Nohr, 2014)

Forelesningen er multitasking

Forelesningen er, for mange, ikke ideell for læring. Det er flere aktiviteter som kjemper om elevens oppmerksomhet i forelesningen/undervisningen. Det finnes selvfølgelig distraksjoner av ikke faglig art der, som hendelser i klasserommer eller det å se ut av vinduet på noe som tiltrekker seg oppmerksomheten. Men også i den faglige kommunikasjonen er det flere aktiviteter som skjer samtidig, og som eleven må gjøre prioriteringer mellom. Lærerens fortellerstemme er ofte den viktigste kommunikasjonskanalen i klasserommet. Lærerens presentasjon, ofte PowerPoint, er også en viktig kommunikasjonskanal. Samtidig skal eleven ta notater og prioritere hva som er viktigst å notere ned.

"Det vi ofte glemmer, er at en forelesning, enten den skjer i et klasserom eller et auditorium, er i sin natur multitasking. Det å ta notater mens noen snakker, er multitasking, og hjerneforskning viser at hjernen vår ikke er konstruert for dette." June Breivik - Læring i en digital tid (2015, s.125)

Blant forskere er det uenighet om man bør notere mens man hører på en forelesning, eller heller skrive ned alt man husker etterpå (Noonan, 2013). Begrunnelsen for det siste er at notering underveis i en forelesning forstyrrer refleksjons- og læringsprosessen. Man rekker ikke å henge informasjonen på det man kan, eller å stille tankemessige spørsmål til det som blir sagt.

Flere forskere har funnet bevis for at å notere under forelesning gjør at du mister læringsmuligheten fordi du forstyrrer lyttingen med å skrive, og du forstyrrer hjernen slik at den ikke får tid til å reflektere og lære. At man ikke får med seg alt fra en forelesning, er dokumentert av mange forskere: noen studier antyder til og med at under 10 % av lærestoffet fra en monologforelesning, fester seg hos studentene.
(Hrepic, Zollmann & Rebello, 2007).s 115 (Hrepic et als, 2007; Wieman, 2007). Marianne Hagelia - Digital Studieteknikk (2018, s.72)

Many mental processes occur simultaneously during the act of note-taking. The learner has to pay attention to the instructor, understand the material, identify what is important to write down in their notes, and coordinate the physical writing or typing of their notes, all while usually under severe time pressure. Note-taking is further complicated by the fact that people typically speak at a faster rate than which they are capable of writing or typing, making it extremely difficult to remember what the instructor said and write the associated information down before the instructor moves on to the next topic. To provide a comparison, note-taking has been found to be as cognitively demanding as playing chess is for an expert, as both require the retrieval of knowledge, planning, and the development of solutions (Piolat et al., 2005)

Det oppstår derfor noen paradokser; på den ene siden mener mange - slik vi gjør i denne modulen - at det å ta notater er viktig for læring, mens andre mener at det å ta notater kan virke hemmende på læring.

Distraksjoner i video

Vi skal senere i kurset se på Richard Mayer's 12 forskningsbaserte prinsipper for multimedia kommunikasjon.

Han trekker frem at vi skal ta bort det unødvendige, og redusere den kognitive belastningen. Med det mener han at vi skal ta bort fortyrrende lyd, forstyrrende bevegelser i bakgrunn og andre unødvendige ting i filmer siden dette forstyrrer kommunikasjonen. Vi bør også redusere antall kommunikasjonskanaler vi bruker for å få fram budskapet. Eksempel: Vi lærer bedre fra bare animasjon og fortellerstemme, enn animasjon, fortellerstemme og tekst på skjermen samtidig. Må vi følge med på 3 ting samtidig, vil vi fort kunne miste viktige elementer.

I dette kurset oppfordrer vi dere til å ha med videobilde/taking head i videoer for å skaper en personlig læringsrelasjon mellom lærer og student. Mayer mener derimot at dette ikke styrker læring, men at dette heller kan virke som en distraksjon for enkelte studenter.

Teknologiske løsninger som kan gi bedre muligheter for bearbeidelse av notater

Piolate med flere (2005) sier at studenten sliter mellom med å finne balansen mellom å produsere og forstå mens man tar notater. Nå finnes det flere teknologiske løsninger som kan støtte denne prosessen. Om foreleser deler ut presentasjonene før forelesningen kan lærerens presentasjon integreres med studentens egne notater, uten at studenten trenger å skrive ned det som allerede står i presentasjonen. Studenten kan da bruke mer tid på å bearbeide notatene og høre på læreren. Som et eksempel kan man bruke "skriv ut" PowerPoint til OneNote.

Muller og Oppenheimer (2014) sier at studenter som har som noteringsstartegi å transkribere alt læreren sier i forelesningen ikke får tid til å bearbeide materialet kognitivt. OneNote har innført en funksjon for transkribering av alt læreren sier i timen inn i notatene i OneNote. Studenten har mulighet til å forandre språk på teksten, noe som er genialt hvis det er en språkbarriere mellom lærer og student. Funksjonen som heter "Live Caption" på engelsk kan hjelpe denne gruppen studenter slik at de kan bruke mer tid til å høre og forstå innholdet i forelesningen - siden de får transkribert på sitt valgte språk. I tillegg vil vi peke på at OneNote sin store styrke er søkefunksjonen: med søkefunksjonen kan man lett finne tilbake til notatene - enten de er i form av transkribering eller er noe man har skrevet inn selv - så lenge man husker noen av nøkkelordene som ble brukt i forelesningen. Samtidig vil vi påpeke at bearbeidelsen av notatene i ettertid er en forutsetning for læring. I filmen under viser sjefen for Onenote, Mike Tolvsen, frem hvordan funksjonen virker.