Vi skal lære hele livet. I videoen over gis en introduksjon til hva vi mener med livslang læring.

Livslang læring, eller lifelong learning, er et godt innarbeidet begrep som er nesten 30 år gammelt. Begrepet sikter til at vi må tilpasse oss en tidsalder der vi må forvente at vi kommer til å lære hele livet. Du er i liten grad ferdig utlært når du går ut fra videregående eller universitet/høgskole. Dette er kanskje bare starten på den lange læringsreisen. Du må regne med at du må flere ganger tilbake på skolebenken for å bli faglig og praktisk oppdatert for å møte kravene og forventningene som arbeidslivet og samfunnsendringene setter til oss. Det er også andre grunner til at læring gjennom hele livet blir viktig. Livslang læring er også nødvendig for å kunne møte kunnskapsøkonomiens behov om arbeidsstøttet læring og at vi må lære å lære av egen læring. Dette fører til mange konsekvenser for hvordan man skal tilrettelegge utdanningstilbud, hvilke pedagogiske tilnærminger vi skal bruke, og annerkjennelse og akkreditering av kompetanse og ferdigheter.

Utdanningssystemet må møte samfunnsendringer og utfordringer knyttet til det grønne skiftet og bærekraft, i tillegg til den generelle digitaliseringen av samfunnet. Hvis man skal lære igjennom hele livet, betyr det tilrettelegging av utdanningstilbud på nye måter. Utdanningssystemet må legge til rette for en større målgruppe enn kun unge mennesker som kommer direkte fra videregående skole. Ikke alle har anledning til å gå tilbake til utdanningssystemet og bli fulltidsstudenter. På grunn av jobb, familieliv og geografi, må man kunne studere hjemme og på nett, noe som også må skje på deltid. Tilbud av nettbaserte utdanningstilbud med oppdatert forskningsbasert kunnskap bør derfor tilbys som desentraliserte løsninger med fokus på åpenhet og fleksibilitet. I tillegg vil det være behov for å gjøre studier kortere slik at studenter kan benytte seg av eksakt og relevant kompetanse for å møte arbeidslivets oppgaver og krav. Læring igjennom hele livet betyr også at vi må tenke nytt pedagogisk. Uformell læring og ferdigheten til å kunne planlegge og organisere egen læring blir viktig å beherske. Dette betyr at selvorganisert læring og trening av metakognisjon er vesentlige ferdigheter som bør vektlegges i utformingen av den nye pedagogikken for livslang læring. Et annet spørsmål blir hvordan man skal organisere utdanningskvalitet i nettbaserte omgivelser og hvilke rammeverk man skal bruke for å akkreditere små og store utdanningstilbud, med og uten studiepoeng.

Micro-credentials som dokumentert kompetanse på livslang læring

Kompetansereformen, som er utredet i Stortingsmelding 14, Kompetansereformen – Lære hele livet (Kunnskapsdepartementet, 2020), går spesifikt inn på livslang læring. Stortingsmeldingen beskriver hvordan politiske utdanningsmyndigheter skal lage praksis av kompetansepolitikken innen livslang læring. Foruten at regjeringen legger opp til å oppmuntre enkeltpersoner til å investere sin tid og ressurser i kompetanseheving, påpekes det at både digitaliseringen vil være en viktig del av livslang læring som krever omstilling og tilrettelegging på flere områder. For eksempel, Stortingsmeldingen påpeker at vi står opp i Den fjerde industrielle revolusjon, noe som vi snakket om tidligere i modulen. Industri 4.0 spår at enkelte jobber vil forsvinner som følge av automatisering og rasjonalisering av arbeidslivet. På den annen side vil digitaliseringen skape nye behov for nye jobber innen flere bransjer og sektorer, som vil kreve nye kompetansebehov vi ennå ikke har definert og forstått. For å møte digitaliseringen i den enkeltes arbeidsliv, må utdanningssystemet tilby etter- og videreutdanningstilbud som hever den digitale kompetansen på tvers av sektorer. Dette gjelder ikke bare verktøyfokus, men også å ha kompetanse og kunnskap innen problemløsning, samarbeid og kritisk tenkning. Slike kompetanser og ferdigheter er nødvendig for å tette gapet mellom arbeidslivet og utdanningssystemet slik at arbeidstokken er konkurransedyktig og kan møte global konkurranse

Et spørsmål er hvordan man skal konkretisere og dokumentere kompetansen knyttet til livslang læring i praksis. Med andre ord, hvordan skal utdanningsmyndigheter sertifisere og akkreditere livslang læring til den enkelte lærende? Slike løsninger og konsepter eksiterer allerede i dag. Kursdeltakere som tar nettkurs på de store MOOC-plattformene som Coursera, edX og FutureLearn har i flere år hatt muligheten til å få dokumentert kompetansen gjennom kursbevis som beskriver læringsutbyttet og kompetanse. Dette er dokumentert kompetanse uten studiepoeng. Det finnes også andre muligheter for å akkreditere livslang læring i praksis, gjennom bruk av såkalte badges, som er en måte å oppnå akkreditering for det kursdeltakeren gjør i selve læringsprosessen. Dette vil si at prestasjoner på ulike læringsaktiviteter som flervalgsoppgaver, deltakelse i diskusjonsforum, innleveringsoppgaver, til og med uformell læring, kan akkrediteres og godkjennes som formell kompetanse. Dette vil si at vi har løsninger som kan beskrive kompetansen din på en mye rikere og detaljert måter enn kun en gradert karakter på slutteksamen. Sertifiseringen og akkrediteringen av denne kompetansen har fått et eget navn, micro-credentials. Micro-credentials er sertifisert og akkreditert kompetanse på et mye mindre nivå enn tradisjonelle studiepoengsemner som en lærende kan benytte seg av i et livslangt læringsløp. EU jobber blant annet med et rammeverk for micro-credentials. .

Litteratur

Kunnskapsdepartementet. (2020). Meld. St. 14 - Kompetansereformen – Lære hele livet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.