I denne videoen snakker Svend Andreas Horgen, Seksjonsjef USN, om hvordan man kan bruke videoer før, under eller etter undervisning.

For å utnytte videoer fullt ut i klasserommet, bør man integrere "pre-viewing", while-viewing og "post-viewing" aktiviteter [Lehiste, 2012].

PRE-VIEWING

Pre-viewing aktiviteter innebærer aktiviteter i forkant av at man ser videoen. Eksempler på slike aktiviteter kan være å gjette innholdet i videoen basert på tittelen eller noen nøkkelord, å stille spørsmål av typen "sann" / "usann", idémyldring og å skrive ned noen spørsmål om temaet, og se om videoen gir svar på spørsmålene.

WHILE- VIEWING

For å sikre at elevene får med seg hovedpoengene evt. detaljer i videoen, kan man lage aktiviteter som kan være til hjelp med hensyn til dette. Videoen kan også spilles av flere ganger, dersom nødvendig, for å sikre bedre læring.

Aktivitetsark knyttet til videoen kan lages og brukes samtidig som man ser videoen, f.eks med spørsmål hvor man skal skrive ned svarene fra videoen underveis, samle argumenter for og imot et tema, oppgaver om "hvem sa hva", hvor sitater må matches med karakterer i videoen eller fylle ut spesifikk informasjon, f.eks et familietre, en tabell, et tidsskjema etc.

Torgersen (1998) skiller mellom fire oppgavetyper:

Detaljorienterte, dvs oppgaver som stimulerer til søking i videoen. Eksempler kan være at det spørres etter bestemte navn, årstall, antall, former, farger osv. Dette er oppgaver som krever korte men presise verbale eller visuelle svar.
Problemorienterte: Eleven søker sammenhenger, årsak-virkning, forklaringer, argumentasjonsrekker eller vurderinger.
Beskrivende: dvs. oppgaver som krever refererende svar.
Visuelt orienterte.

Alternative visninger kan også være til hjelp for å få med seg hva videoens formål. Man kan f.eks fjerne lyden, og la elevene kun se bildene, evt. det motsatte; kun høre lyden, og ikke se videoen. Man kan også fryse enkelte bilder, og knytte spørsmål eller oppgaver til enkeltscener, f.eks be om reaksjoner, la elever gjette hva som skjer videre. Det er også et alternativ å vise videoen baklengs.

Puslespill-teknikken, som er basert på at elevene kjenner til ulike, men ikke fullstendige versjoner av en historie, kan også brukes ved visning av video, la f.eks halve klassen se video uten lyd, mens resten av klassen hører lyden, men får ikke se bilder. To og to må de i etterkant prøve å rekonstruere historien / scenen.

POST- VIEWING

Post-viewing aktiviteter innebærer aktiviteter i etterkant av at man har sett videoen. Eksempler på slike aktiviteter kan være å fortelle hva videoen handlet om med egne ord, å lage sammendrag, å finne på en tittel på videoen, å sammenligne karakterer, å diskutere innholdet, å gjette videreføring av historien i videoen, å lage tankekart eller rollespill (gjengi historien gjennom rollespill) [Lehiste, 2012].

Kilde: http://snarfilm.no/pedagogisk-videoaktiviteter.php