I videoen viser Halvdan Haugsbakken hvordan man kan anvende diskusjonsforum i et nettkurs.

Basert på gjennomgangen av forskningen, lærer vi at det å bygge opp et læringsfellesskap ved bruk av diskusjonsforum er krevende. Det kan ha mange fallgruver. Både fra underviserens og deltakerens perspektiv, kan man i liten grad basere seg på at læring og kunnskapsutviklingen går av seg selv, uten noen form for oppfølging. Vellykket bruk av diskusjonsforum kan ikke basere seg på at underviseren lager refleksjonsspørsmål og satser på at resten går av seg selv. Med andre ord, det trengs en mer gjennomført og gjennomtenkt nettpedagogisk læringsstrategi, hvis man skal få til god bruk av diskusjonsforum i nettbaserte undervisningsopplegg.

Utfordringen som undervisere kan støtte på, kan illustreres i en casestudie gjennomført av H. Haugsbakken (2018). Haugsbakken (studien er vedlagt i denne modulen) forsket på hvordan en norsk fylkeskommune byttet ut sitt interne intranett, til å bli et sosialt intranett. Det sosiale intranettet ble implementert etter en omfattende prosess og ble brukt som en internavis. En fast liten gjeng av informasjonsmedarbeidere publiserte «gladsaker», men nå skulle alle ut og dele. Det nye sosiale intranettet var designet til å være ganske likt interne plattformer for sosial samhandling som Yammer og Facebook at work. Slike plattformer brukes for intern kommunikasjon hvor det er muligheter til å følge, like, dele dokumenter, kommentere og opprette grupper. Altså, kommunikasjonspraksiser som kan være temmelig lik de vi finner i et diskusjonsforum i et nettkurs. Hovedmålet for å ta i bruk den nye teknologien var blant annet for å forenkle arbeidsflatene hos de ansatte. Man ville at de ansattes epostkommunikasjon og fildelingpraksiser skulle over til det nye sosiale intranettet, slik at man kunne bygge ned interne barrierer. Man ville skape en intern offentlighet i organisasjonen og kvitte seg med «IT-siloer». For at internkommunikasjonen skulle fungere og bli godtatt, ble de ansatte oppfordret til å dele dokumenter og ting de jobbet med. Ledelsens mål var å få til en god intern delingskultur.

Haugsbakken viser i sin studie et annet utfall av delingskulturen i praksis. Haugsbakken illustrerer at brukerne ikke deler i tråd med slik ledelsen hadde forventet og satt seg mål av. Istedenfor viser Haugsbakken at delingskulturen blir tatt ned, tolket, og praktisert som en informeringsstrategi av brukerne, ikke ulikt hvordan toppledere sender ut eposter til sine ansatte om siste organisasjonsendringer. Det viser seg at brukerne av det sosiale intranettet informer i stor grad om det de holder på med til sine kollegaer, men dette får et annet utfall av de som skal ta i bruk informasjonen som blir delt. Andre brukere oppfatter overveldende informering (eller deling) som et information overload utfordring. Dette kan forklares i stor grad med at deling blir praktisert som en gjentakende informeringspraksis. For eksempel, mange av de gode delerne, deler i mange kanaler på det sosiale intranettet, i tillegg til gjentatte eposter om den samme informasjonen. Konsekvensen blir at noen av brukerne til slutt gir opp å bruke det sosiale intranettet. Arbeidsflaten som skulle forenkle, kompliserer og blir kaotisk. Brukerne er utsatt for et kognitivt overload av informasjon. Dette fører blant annet til at brukerne ikke finner den informasjonen de leter etter. Til slutt gir de opp og går tilbake til telefon og epost og etterspør informasjonen der, praksiser som de har en mestringsfølelse for. Deler av denne problemstillingen kunne vært unngått dersom brukerne hadde utviklet strategier for informasjonssøk og bearbeidelse, i tillegg til hvordan man skal samhandle i en kompleks og distribuert kontekst, også ikke ulikt hva som skjer i et diskusjonsforum.

Strategier for å få til læring i diskusjonsforum

Information overload problemstillingen påpekt i Haugsbakkens studie, er også en utfordring som undervisere vil stå overfor i håndtering av et diskusjonsforum. For å kunne håndtere en slik pedagogisk utfordring, kan underviseren benytte seg av noen tilnærminger. I moderering av diskusjonsforum på åpne nettkurs kreves det et lite korps av undervisere som følger diskusjonen og skaper sosial tilstedeværelse. For eksempel, Watson, Watson, Janakiraman, and Richardson (2017) benyttet seg av Community of Inquiry rammeverket og hadde fokus på å skape et inkluderende læringsmiljø og tilrettela for læring ved å stillasbygge rundt deltakernes holdninger. Undervisere kan også bruke lignende pedagogiske strategier i mindre nettkurs. H. Haugsbakken and Langseth (2019) (som blir gjennomgått i videoen over) brukte både synkron og asynkron undervisning i et nettkurs for å bygge opp et community ved bruk av diskusjonsforum. I tillegg til å kommentere på diskusjonstråder, organiserte Haugsbakken og Langseth synkrone nettøkter der temaer i trådene ble sett opp mot læringsmålene. På denne måten prøvde underviseren å bruke kognitiv tilstedeværelse for å illustrere hvilken kunnskapsutvikling som foregikk blant studentene.

For å kunne få til slik nettpedagogisk praksis krever det involvering fra underviserens side. Dette kan gjøres ved å ha noen enkle daglige. Rutinene skaper dermed digital tilstedeværelse.

Daglig innlogging: Ha som rutine å deg logge inn hver dag, for å se om det er noe aktivitet. Du vi fort oppdage når elever og studenter er mest aktive.

Følg situasjonen: Følg med på om det er ny aktivitet i trådene. Du trenger ikke å kommentere på absolutt alt. Kommentarer kan også være spørsmål og å koble studenters synspunkter opp mot hverandre.

Vær nøytral: Som underviser har du definisjonsmakt og er forventet å være «ekspert». Når du kommenterer, prøv å være nøytral og ikke innta noens ståsted hvis du havner i diskusjoner med høy temperatur. Det svarer seg ikke å være en «dommer» som gir ut «rette» og «gale» svar. Still spørsmål og oppmuntre til refleksjon.

Knytt diskusjonen til kursinnholdet: En viktig oppgave er å prøve å koble og synliggjøre for elever og studenter hvordan deres refleksjoner er knyttet til læringsmålene i nettkurset.

Kategoriser temaer: Når du kommenterer kan du prøve å løfte deltakernes refleksjoner til viktige kjernebegreper i kurset. Du kan også prøve å vise hvilke overordnede tematikker som vokser fram fra diskusjonstråder.

Gi tilbakemelding: Vis at du er til stede i diskusjonsforumet ved å gi tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger kan være enten å kommentere og berømme elevers og studenters refleksjoner eller stille enkle spørsmål som utfordrer dem til kritisk tenkning.

Skap et inkluderende læringsmiljø: For mange deltakere kan det være en terskel å delta i diskusjoner. For at alle skulle kunne føle seg inkludert, vær positiv og inkluderende slik at de lærende har en god læringsopplevelse. Dette kan fremme den sosiale samhandlingen.

Litteratur

Haugsbakken, H. (2018). What is the meaning of sharing: informing, being informed or information overload? An explorative study of implementing an Enterprise Social Media Platform in a public organization Nordic journal of science and technology studies, 6(1), 46-58.

Haugsbakken, H., & Langseth, I. (2019). Pedagogical Strategies for Creating an Online Community. Paper presented at the EMOOCs-WIP 2019: EMOOCs 2019 Work in Progress Papers of Research, Experience and Business Tracks, Proceedings of Work in Progress Papers of the Research, Experience and Business Tracks at EMOOCs 2019 co-located with the (European MOOCs Stakeholders Submmit 2019) Conference., Naples, Italy.

Watson, S. L., Watson, W. R., Janakiraman, S., & Richardson, J. (2017). A team of instructors' use of social presence, teaching presence, and attitudinal dissonance strategies: An animal behaviour and welfare MOOC. International Review of Research in Open and Distance Learning, 18(2), 68-91. doi:10.19173/irrodl.v18i2.2663