En klar beste praksis vil variere fra kontekst til kontekst, men et utvalg av gode nettundervisningsstrategier finnes.

Hva som er god nettundervisning, vil variere fra kontekst til kontekst. Noen vil argumentere for at god nettundervisning som fungerer i en kontekst, vil kanskje ha et annet utfall et annet sted. Standardisering av nettundervisning som skal gjelde alle kontekster er vanskelig å få til. Dessuten, ettersom nettundervisning endrer seg, vil nye gode praksiser oppstå. Derfor er det vanskelig å være entydig på dette punktet. På den annen side, Boettcher og Conrad (2016) argumenterer for at forskningen har startet å peke på undervisningspraksiser som kan kjennetegne god nettundervisning. Basert på Boettcher og Conrads sammenstilling, vil vi også trekke fram andre punkter. Disse gode praksisene kan du vurdere om du vil bruke i ditt nettkurs eller nettbaserte undervisningsopplegg.

Nedenfor gir vi et utvalg av gode nettundervisningspraksiser du kan vurdere:

Vær til stede i kurset ditt: Det viktigste rådet til enhver nettunderviser er å være til stede i det digitale. I sin korthet, handler dette om «å være der», å være tilgjengelig. Dette betyr at man svarer på tråder i diskusjonsforumet, kommuniserer og svarer på henvendelser fra elever eller studenter. Skap en sosial, kognitiv og undervisningstilstedeværelse. Ha sosial tilstedeværelse ved å møte deltakere slik at de blir kjent med deg og seg imellom. Bruk kognitiv tilstedeværelse til å få de lærende til å forstå og ta til seg læringsmål slik at de blir engasjert til å delta i læringen. Undervisningstilstedeværelse er å være til stede i diskusjonsforum, gi vurderinger og gi synkrone eller asynkrone forelesinger. En slik god praksis kan virke altslukende, derfor er det viktig å finne en god balansegang slik at man ikke alltid er pålogget.

Etabler støttende fellesskap for nettundervisning: Å bygge et digital læringsfellesskap trekkes også fram som et eksempel på god nettundervisning. Et læringsfellesskap er like viktig som å være til stede digitalt og det trenger å bli ernært. Å skape og ernære et læringsfellesskap handler først og fremst om å etablere og bruke dialogstrategier som organiserer normer og verdier for god digital kommunikasjon. For eksempel, send ut kunngjøringer til bestemte tider, spørsmål og svar fra studenter tas i diskusjonsforum ikke på epost, beskjeder er tydelig kommunisert i læringsplattformen, istedenfor å ha kun private dialoger mellom underviser og lærende, få de lærende til å snakke sammen, etc. Det kan også være viktig å etablere egne støttestrukturer for fellesskapet. Man kan opprette en veiledningstjeneste for faglige spørsmål og teknisk support.

Vær klar på forventningene og tilmålt arbeidsmengde: Å være klar på mål, forventninger og arbeidsmengde skaper klare rammer for deltakeren. Desto mer tid underviseren foretar investeringer i å gjøre det klart hva som er forventet av de lærende, vil dette skape mindre usikkerhet. Det kan svare seg ikke å være tvetydig, heller være tydelig. For eksempel, forklar læringsmålene, hvilke små og store innleveringer som skal gjennomføres. Skilt på en god måte viktige tidsfrister. Det er også viktig at man forklarer hvor mye arbeidsmengden er per uke og hvor mye tid som går med til å gjennomføre en større prosjektoppgave. Med andre ord, når elever og studenter vet hva de skal gjøre, kan gevinsten være mindre administrasjon for deg.

Ha klare kjøreregler og god struktur: Å etablere god netetqutte eller ha klare kjøreregler i nettbaserte undervisningsopplegg, er også trukket fram som god praksis. Dette skaper struktur. For eksempel, mange nettundervisere er klare på at de ikke svarer på faglige spørsmål på epost, men disse skal stilles i diskusjonsforum av studenter. Hvis en henvendelse gjøres fra studenter, har nettpedagoger en tommelfingerregel om at svar gis innen 24 timer. Forklar også hvilke spørsmål som kan rettes til hvem. Hvis dere er flere som drifter et nettkurs, lag også en arbeidsfordeling mellom hvem som har ansvar for å svare på henvendelser dersom noen er borte.

Formative tilbakemeldinger: Nettundervisning gir rom for å jobbe med formative tilbakemeldinger. Formative tilbakemeldinger trenger ikke nødvendigvis være skriftlige tilbakemeldinger, men kan også være automatiserte i quizer. Dersom den lærende har muligheten til å få jevnlig med tilbakemeldinger og kan se dette opp mot egne mål og læringsmålene, gir det grunnlag for å lære og se egen utvikling i en læreprosess. Å gi formative tilbakemeldinger tilrettelegger for at de lærende kan lære av å se sin egen læring. Deltakere kan dermed se progresjon i egen læring.

Bruk synkron og asynkron undervisning: En annen god praksis er å tilrettelegge for bruk av både synkron og asynkron undervisning. Dette gir muligheter for variasjon i læringsopplevelsen. Undervisningen kan tilrettelegges på mange ulike måter. For eksempel, man kan ha ulike formater for læringsmateriell (tekst, video, podcast, infografikk, spill og simuleringer). Aktiv læring kan bli designet inn i læringsbanen med bruk av refleksjon, diskusjon, samarbeid og kreative oppgaver som film, foto, podcast eller infografikk. Vurder også muligheter for samarbeid. Der det er mulig, legg til rette for samarbeid hvor man kan jobbe sammen i små grupper.

Tilrettelegg for diskusjoner som inviterer til svar, spørsmål og refleksjon: Diskusjonsforum peker seg gjerne raskt ut som felles arena for kommunikasjon og samhandling, hvis det blir tatt i bruk og gitt ernæring. Diskusjonsforum kan bli felles arena for læringsfellesskapet. I tillegg er det asynkront som gir muligheter for at læringssamtalen kan fortsette, som betyr at den lærende har andre muligheter til å tenke og reflektere i læreprosessen. Derfor kan en god undervisningspraksis være å tilrettelegge for ulike læringsstrategier som fremmer refleksjon i læringen. For eksempel, diskusjonsforum kan brukes til å stille åpne spørsmål, oppmuntre til kritisk tenkning, drive med relasjonsbygging slik at kursdeltakere blir kjent med hverandre, etc. For å dra nytte av diskusjonsforum, er det da viktig å også lage kjøreregler for hvordan de lærende skal opptre og oppføre seg i det digitale.

Fokuser på kjernebegreper enn spesialisering: En god praksis er å fokusere på noen kjernebegreper eller tema som blir gjennomgående i nettundervisningen. Det gir lite mening å overøse elever og studenter med fagstoff, om de ikke klarer å bearbeide det og se relevansen i det. Derfor bør man tilrettelegge for denne muligheten. For eksempel, før studiet starter kan man designe noen temaer som kan finnes i presentasjonen av læringsinnhold og læringsaktiviteter. Når nettundervisningen er i gang, prøver nettunderviseren å få de lærende til å jobbe med kjernebegrepene og ta til seg disse i læringsaktiviteter. Det er også viktig å knytte kjernebegreper til læringsmål. Hvis muligheten byr seg, kan man også visualisere dette for de lærende ved bruk av digitale teknologier.

Litteratur

Boettcher, J. V., & Conrad, R.-M. (2016). The Online Teaching Survival Guide: Simple and Practical Pedagogical Tips. Newark: Newark: John Wiley & Sons, Incorporated.