Vi gjennomgår et utvalg av aktive læringsstrategier du kan bruke i synkron undervisning.

Når du bruker videokonferanseverktøy som Zoom eller Teams, finnes det også andre tilnærminger og læringsstrategier du kan anvende, hvis du skal ha synkron undervisning og ønsker å få til aktiv læring blant elever og studenter. Men vi må først forklare hva vi mener med aktiv læring. Vi har definert det tidligere som: «any instructional method that engages students in the learning process. In short, active learning requires students to do meaningful learning activities and think about what they are doing (Prince, 2004:223). Med andre ord, aktiv læring omhandler undervisning som gjør at elever og studenter deltar og er engasjert i læringsaktiviteter og bruker refleksjon til å forstå hvilken læring og kunnskapsutvikling de er del av.

Spørsmålet er hvordan du kan bruke digitale teknologier for å få til aktiv læring i synkron nettundervisning.

Fordelen med å bruke videokonferanseverktøy er at den i høyeste grad er sosial, noe som passer godt med hva vi forbinder med aktiv læring. Når det er tilfellet, kan du organisere mange former for aktive læringsaktiviteter som kan få elever og studenter til å reflektere og samarbeide. For å få det til, kan du basere deg på undervisningsoppleggene som vi gjennomgikk tidligere i modulen. Men det finnes andre tilnærminger. En måte er å integrere og benytte deg av funksjonaliteter i Zoom eller kombinere Zoom med andre digitale teknologier. For eksempel, du kan designe undervisningsopplegget ditt i Mentimeter, som er et studentrespons system, og gjennomføre den synkrone undervisningsøkten i Zoom. Eller, du kan utnytte funksjonalitetene som ligger i Zoom. Her har du valgfrihet. Både de digitale teknologiene og videoverktøyene har funksjonaliteter som aktivere elever og studenter til refleksjon og samarbeid, men også enkle aktive læringsaktiviteter kan igangsettes som ikke krever bestemt funksjonalitet. Du kan bruke funksjonaliteter som polls og quiz for å synliggjøre og organisere aktive læringsaktiviteter. Bruken av dem viser hva studentene kan og ikke kan, i tillegg til at samme funksjonaliteter kan brukes til å aktivere forhåndskunnskaper.

Aktiv læring i starten, mindre eller i avslutning av Zoomøkt

Johnson (2020) har skrevet en liten bok om hvordan man kan bruke Zoom til synkron nettundervisning. Johnson har utviklet flere forslag til hvordan du kan bruke Zoom til å aktivere elever og studenter. Med andre ord, Johnson skisserer flere læringsaktiviteter som utnytter Zoom til å få til aktiv læring. Disse kan brukes i starten, i midtre delen eller som avslutning på en synkron nettundervisningsøkt. Læringsaktivitetene kan være korte eller lange. Nedenfor gjennomgår vi et utvalg av dem.

Bruk av polls for å kartlegge og synliggjøre kunnskap: Polls er en type søylediagramfunksjonalitet som kan brukes som del av quizzer. Det kan anvendes for å synliggjøre eller sjekke om kunnskapen som elever og studenter har innarbeidet er blitt forstått eller ikke. Polls er rimelig enkelt å sette opp i Zoom. Før du setter i gang med den synkrone nettundervisningen, kan du lage tre til fire spørsmål som kartlegger hva elever og studenter vet om et tema du skal ta opp. Den samme funksjonaliteten kan brukes for å kartlegge elevers og studenters forhåndskunnskaper.

Elever og studenter utarbeider spørsmål på forhånd: En annen måte å aktivere elever og studenter i Zoom, er å gjøre et rollebytte. Istedenfor at du som underviser utarbeider spørsmålene, kan du be elevene og studentene gjøre det. Som forberedelser til den synkrone nettundervisningsøkta kan de enten individuelt eller i grupper utarbeide tre til fem spørsmål som de skal stille til andre elever eller i breakoutrooms.

Nyhetsrunde: Nyhetsrunden er en aktiv læringsaktivitet hvor underviseren ber elever og studenter søke i nyhetsbildet og diskuterer den siste tids hendelser i samfunnet. Dette kan gjøres ved å be elever eller studenter å besøke angitte nettaviser eller benytte bestemte søkeord for å finne nyhetssaker. Nyhetsrunden kan organiseres på en enkel måte. I starten av nettundervisningsøkta, gir underviseren elever og studenter fem til ti minutter til å søke etter nyheter, før det gjøres en gjennomgang og utveksling og refleksjon om konteksten bak nyhetsbildet.

Notattaking mens økta går og gjennomgang: Scenariotekning er læringsaktivitet som har som mål at elever og studenter skal spekulere i hendelser og komme med forslag til hvordan man kan løse dem. Denne læringsaktiviteten krever forberedelser og egner seg best dersom du jobber med to eller tre kjernebegreper eller temaer. Sørg for at scenarioet ikke har et klart svar og er noe tvetydig. Hvis scenarioet er designet med et klare svare, vil elever og studenter løse det fort. I den praktiske organiseringen deler du elevene eller studentene i grupper. La dem diskutere scenarioet seg imellom før det tas opp i plenum.

Scenariotekning: Scenariotekning er en aktiv læringsaktivitet som har som mål at elever og studenter skal spekulere i hendelser og komme med forslag til hvordan man kan løse dem. På et vis, vi kan kalle det for problemløsning. Denne aktive læringsformen krever forberedelser og egner seg best dersom du jobber med to eller tre kjernebegreper eller temaer. Sørg for at scenarioet ikke har et klart svar og er noe tvetydig. Hvis scenarioet er designet med et klart svar, vil elever og studenter løse det fort. Dette er selvsagt noe man ikke ønsker. I den praktiske organiseringen deler du elevene eller studentene i grupper. La dem diskutere scenarioet seg imellom før det tas opp i plenum in den synkrone nettundervisningsøkten.

Elev- eller medstudentsundervisning: I mange tilfeller baserer vi oss på at underviseren er eksperten i et fag og skal ha oversikt over faget som det undervises i. Enkelte ganger kan underviseren erfare at både elever og studenter kan tolke sentrale begreper i ulike retninger, ettersom de gjør egne fortolkninger og slutninger. For å kunne korrigere eventuelle misforståelser, kan du sette elever og studenter til å undervise hverandre i sentrale begreper. Altså, du benytter deg av «peer-learning» metoden. For eksempel, du kan be dine elever eller studenter om må lese en sentral tekst i ditt fag og deretter dele dem i grupper i breakoutrooms. I gruppene ber du dem å forklare til hverandre hva de sentrale begrepene betyr. Når gruppearbeidet er ferdig, gjennomgår man hva de har kommet framt til og deres forståelser. Eventuelle misforståelser eller korrigeringer i sentrale begreper kan tas opp.

Uformelle sjekkpunkter: I en synkron undervisningsøkt kan du også legge inn uformelle sjekkpunkter. Sjekkpunktene fungerer mer som stoppunkter for å undersøke om elever og studenter har forstått og bearbeidet viktige begreper du har gjennomgått. Uformelle sjekkpunkter kan organiseres og igangsettes ved at underviseren stiller et spørsmål om et sentralt begrep. Elevene og studentene får deretter to til tre minutter å reflektere over dem før man ser over dem i en plenumsgjennomgang. Du kan også bruke polls eller quizzer til samme læringsaktivitet.

Begrepskart og avslutninger: Begrepskart er en læringsaktivitet som kan brukes på slutten av en synkron nettundervisningsøkt. For eksempel, underviseren kan be elever og studenter om å bruke et interaktiv begrepskart, der de grupperer og sorterer de ulike temaene de har vært igjennom. Begrepskart har som mål å synliggjøre for de lærende det de har lært, ved at de selv trekker forbindelser mellom begreper, hendelser og tematikker de har vært igjennom. Alternativt, kan du lage sluttester som består av kunnskapsspørsmål som gir elever og studenter muligheten til å se hva de kan og ikke kan.

Litteratur:

Johnson, A. (2020). Online teaching with Zoom: A guide for teaching and learning with videoconerence platforms.

Prince, M. (2004). Does Active Learning Work? A Review of the Research. Journal of Engineering Education, 93, 223-231. doi:10.1002/j.2168-9830.2004.tb00809.x