Nettundervisning og nettkurs har det blitt utviklet og forsket på ved norske fagmiljøer.

Til tross for at fjernundervisning ikke er nytt for nettundervisere i skolen og høyere utdanning, fikk nettundervisningen et løft i 2013. Flere undervisere begynte å lage nettkurs og eksperimenterte med MOOC. Det har vokst fram spredte fagmiljøer ved ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. De var drevet av entusiaster eller MOOC entreprenører, gjerne faglærere med stor interesse for digitale teknologier. Daværende BIBSYS muliggjorde og tilrettela for at fagmiljøene kunne organisere egne nettkurs på en egen Canvas plattform. Noen miljøer gikk bort fra denne plattformen og prøvde Open edX. Denne utprøvingen av nettundervisningen foregikk utenfor utdanningsintuisjonenes etablerte IKT-infrastruktur. De skapte sine egne sandkasser for utprøving og eksperimentering av nettundervisning og MOOC.

Daværende Norgesuniversitetet og utdanningsinstitusjonene finansierte de første MOOC-prosjektene i MOOC. Flere av disse prosjektene hadde digital kompetanse blant lærere i skolen som målgruppe.

De første MOOCene var blant annet:

Smart læring ved NTNU ledet av Professor Arne Krokan

IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold ledet av høgskolelektor Magnus Nohr

IKT for lærere ved NTNU ledet av førstelektor Svend Andreas Horgen ved USN

MOOC 1.0 til MOOC 2.0

Daværende Norgesuniversitetet som nå er en del av DIKU, finansierte en del IKT-prosjekter i høyere utdanning, ga senere ut en artikkelsamling om erfaringene fra de første MOOC-prosjektene (Koch, 2017). Artikkelsamlingen beskriver ulike organisatoriske utfordringer med å jobbe med nettundervisnings i høyere utdanning, forsøk på å etablere hva som er kvalitet i undervisningsvideoer, automatisk retting av oppgaver, utprøving av interaktive moduler, medstudentvurderingsoppgaver, etc. En del av disse prosjektene var utviklingsprosjekter. Vi kan kalle dem for den første bølgen av undervisere som jobbet med MOOC i Norge for MOOC 1.0. VI har lagt ved en innledning fra rapporten som kan gi bakgrunnsinformasjon om hvordan det utvikles og forskers ved norske fagmiljøer.

Etter hvert endret dette seg og vi fikk en MOOC 2.0 bølge. Enkelte fagmiljøer startet å peke seg ut og de hadde ressurser til å utvikle og forske på nettbaserte undervisningsopplegg og MOOC. Små prosjekter ble institusjonelle initiativ som for eksempel NTNU Drive ved NTNU. NTNU Drive hadde som mål å digitalisere utdanningsområdet ved institusjonen og lagde i praksis en ny form for digital universitetspedagogikk. De utviklet og forsket mye på MOOC og har produsert forskning på området. Andre miljøer har vært bokskapet ved OsloMet. Høgskolen i Østfold har fått et større fagmiljø som utvikler og forsker på nettundervisning og MOOC. Universitetet i Agder har etablert et eget senter for studier av digitalisering. De ulike miljøene bruker lokale og globale plattformer som FutureLearn. Dette fører til et skille i norske og engelske MOOCer. Slike utviklingstrekk fører til at forskningen også vokser frem. For eksempel, forskningen starter å peke på organisasjonelle utfordringer og hvordan utdanningspolitikken skal tilpasses det digitale. Forskere snakker om en egen Skandinavisk MOOC modell (Tømte, Laterza, Pinheiro, & Avramovic, 2020). En konsekvens er at det blir sterkere fokus på læringsdesign og å utvikle tilnærminger for hvordan lage nettkurs og nettbaserte undervisningsopplegg.

På de neste sidene har vi samlet forskning som beskriver utviklingen av MOOC-landskapet i Norge.

Litteratur

Koch, S. (2017). MOOC i høyere utdanning – historier om pedagogisk utviklingsarbeid. Norgesuniversitetet. Bergen, Tromsø: Norwegian Agency for Digital Learning in Higher Education.

Tømte, C., Laterza, V., Pinheiro, R. M., & Avramovic, A. (2020). Is there a Scandinavian model for MOOCs?Understanding the MOOC phenomenon in Denmark, Norway, and Sweden. Nordic Journal of Digital Literacy, 15(4), 234-245.