Er det likheter eller forskjeller mellom å undervise ansikt til ansikt og på nett?

Å starte med nettundervisning kan være begynnelsen på praksisendring. Det samme gjelder kanskje å lage et nettkurs. Vi ønsker at du skal være godt forberedt på praksisendringen slik at du kan ta gode pedagogiske valg som gagner din undervisning og for dine elever eller studenter. Å undervise på nett innebærer at man gjør et skifte, men til hva? Man har gjerne undervist på en spesiell måte. Dette skjer etter noen pedagogiske prinsipper og metoder man har benyttet seg av. Praksisen består gjerne av at man definerer læringsmål og bruker et forhåndsdefinert pensum som elever og studenter skal lære seg og å bli testet i. Det er ikke uvanlig at forelesere på universitet bruker PowerPoint presentasjoner og studenter blir vurdert etter en endelig eksamen.

Vi antar også at dere som tar dette emnet har tidligere undervisningserfaring, gjerne en del. Dette kan være klasseromsundervisning, å forelese på universitet og høgskole eller å drive med opplæring i offentlig eller privat sektor. Undervisningen er gjerne ansikt-til-ansikt og man har tett dialog og oppfølging. Undervisningen er knyttet til en egen kontekst som er definert etter sine rammer.

Derfor må vi stille spørsmålet: Er det å undervise i klasserommet, det samme som å undervise på nett?

Noen vil argumentere for at undervisning på campus (med det mener vi undervisning i klasserom eller forelesning) og på nett er to forskjellige ting. For eksempel, enkelte undervisere mener at den sosiale læringen gjennom dialog med studenter ikke kan erstattes på nett. Nettundervisning kan dermed hevdes å ikke være like fullverdig som campusundervisning. Nettundervisning er et supplement til undervisningen i klasserommet, vil noen mene.

På den annen side, vil de som har undervist på nett og laget nettkurs, argumentere for et annet syn. De ser gjerne at undervisere som tar steget på nett, ofte forlenger etablert undervisningspraksis inn i det digitale. Dette gir utslag i noen gjengangere. For eksempel, undervisere tar opp forelesninger og legger dem ut på YouTube eller har synkrone forelesninger i Zoom. I nettkursproduksjon ser man mønsteret om at undervisere vil gå direkte til videoproduksjon uten å ha planlagt for andre læringsaktiviteter. Resultatet er at et nettkurs kan bli en lang rekke videoforelesninger. Praksisendringen kan være liten. De lærende kan bli passive og spørsmålet er om man utnytter potensialet i fleksible undervisningsformer.

For å bevisstgjøre deg på aspekter som kan fremme nettundervisning som engasjerer deg selv og dine elever/studenter, mener vi at erfaringsdeling og refleksjon over undervisningspraksis er viktig. Det er kanskje en vei å gå av mange valgmuligheter. En måte å forberede deg på reisen som kommer, er å se til hvordan andre har jobbet med nettundervisning og hvordan de har laget nettkurs. Hva er deres erfaringer? Når fungerte det, når fungerte det ikke? I de påfølgende delene av modulen har vi gjort intervjuer med nettundervisere om deres erfaringer med nettundervisning.