Sosiale nettverk og sosial kapital kan være nyttige begreper for å forstå meningen bak personlige læringsnettverk. Å bygge PLN betyr tilgang til ressurser i sosiale nettverk som forklares i videoen over.

Første gang uttrykket sosialt nettverk ble brukt er omdiskutert. Schiefloe (2019) forklarer at begrepet kan kobles til sosialantropologen Barnes (1954) som gjorde feltarbeid i et norsk øysamfunn på Vestlandet. I øysamfunnet studerte Barnes betydningen av uformelle relasjoner mellom øylandsbyboerne. Barnes kom på ideen om sosiale nettverk ved å stirre på fiskegarnet hengt ut for å bli tørket etter et dags arbeid. Fiskegarnet minnet Barnes om noe. Knutene var personer. Forbindelsene mellom knutene var uformelle bånd, som knytter folk sammen til noe større.

Schiefloe (2019) hevder at en måte å forstå sosiale nettverk på er å se dem som et sett med varige uformelle relasjoner mellom mennesker. Men hvordan oppstår et sosialt nettverk? Ifølge Schiefloe skjer dette når flere uformelle relasjoner begynner å klynge seg inn i en større sosial organisering som består av mer enn tre personer. Derfor er sosiale nettverk et begrep som kan brukes til å vise hvordan folk står i forhold til hverandre.

Ulike sosiale nettverk, styrken i svake bånd og soner

Schiefloe forklarer at i sosiologien skiller man mellom: (1) individuelle nettverk, (2) kontekstuelle nettverk og (3) partielle nettverk. Individuelle nettverk kan være familier, venner, naboer og kollegaer på jobben. Personer som bor og er koblet sammen i et nabolag eller et lokalsamfunn kan være eksempler på kontekstuelle nettverk. Hvordan mennesker er knyttet sammen gjennom spesielle relasjoner i arbeidslivet eller i organisasjoner, som den type forhold man finner mellom politikere og frivillige organisasjoner, kan være eksempel på partielle nettverk.

Til tross for ulike typer sosiale nettverk, viser Schiefloe en nyttig tilnærming til hvordan vi kan bryte ned og forstå ulike deler i et individuelt nettverk. Metoden kan være nyttig fordi den kan brukes til å løse opp kompleksiteten som vil oppstå i et individuelt nettverk. Det er ikke uvanlig at en person kan ha mange forbindelser. Hvor sterkt og svakt en person er knyttet til andre i nettverket vil også variere. Det kan derfor gi mening å ha ytterligere inndeling i et individuelt nettverk.

Et individuelt nettverk kan bestå av minst tre lag. Det første laget består av å spørre hva som utgjør sterke og svake bånd; det andre laget kartlegger soner mellom de sterke og svake båndene; og det tredje laget innebærer å finne sektorer i det individuelle nettverket. Sosiologen Granovetter (1973) hevdet at svake bånd i sosiale nettverk har sterkere betydning enn vi liker å tro. Dette gjorde Granovetter ved å foreslå "styrken i svake bånd". Et klassisk eksempel på at det er noe sannhet i denne teorien, er at når man ofte får en Facebook-henvendelse fra noen ukjente og det er en bekjent av bekjent av noen man kjenner, vil man foreta en bakgrunnssjekk gjennom et enkelt googlesøk. Med andre ord, en fjern forbindelse i ditt sosiale nettverk har sterk betydning.

Schiefloe (2019) forklarer videre at det andre laget, soner, kan deles inn i tre forskjellige lag (Boissevain, 1968): intimt, effektivt og utvidet. For å skille dem fra hverandre, må man kartlegge hvor sterke eller svake båndene er i et individuelt nettverk. En intim sone består av de sterkeste båndene til mennesker og gjelder bare noen få personer. Schiefloe forklarer også at det kan være nyttig å snakke om sektorer. Å dele et individuelt nettverk i sektorer, innebærer å differensiere det i forskjellige deler. For eksempel, et sosialt nettverk kan bestå av familie, venner, kjente, medarbeidere, naboer. Schiefloe argumenterer også for at noen mennesker i et individuelt nettverk kan være medlemmer av mer enn en sektor, noen kan være en nær venn og nabo.

En annen side ved å delta på nettkurs er at du kan utvikle tilhørighet til et læringsfellesskap. Et bedre begrep er praksisfellesskap, eller også kalt, community of practice (Lave & Wenger, 1991), som er definert som en gruppe av mennesker som ofte samhandler og lærer av hverandre gjennom å gjøre noe eller er opptatt av et tema. En annen side ved å bli del av et praksisfellesskap er at man får tilgang til ressurser som kan benyttes til læring og er integrert i sosiale nettverk. Dette kan gjøres gjennom å bygge sosial kapital som vi også kan si vil være sentralt i utviklingen av PLN.

Sosial kapital

I sosiologisk forstand, er sosial kapital tilgang til ressurser som finnes i sosiale nettverk. Sosial kapital kan være noe utfordrende å først få grep om, men kan sammenlignes med økonomisk kapital. Hvis vi definerer økonomisk kapital som å ha mye penger i banken som kan brukes til å kjøpe ting, eiendom, tjenester eller arbeidskraft, følger sosial kapital noe tilsvarende tanke. Sosial kapital antar at det er tilgjengelig ressurser for aktører i sosiale nettverk og disse kan være individuelle så vel som kollektive, ifølge Schiefloe.

I MOOC sammenheng vil det si at elever og studenter kan oppleve kvaliteter eller aspekter ved enkelte medstudenter som gjør at de opplever læringsprosessen som god. På denne måten kan det være individuell kapital. På den annen side, kan man gjerne si at summen av kunnskapen og refleksjoner som kom ut av et godt nettkurs gir en kollektiv kapital. Hvor god den sosiale kapitalen blir vil kanskje være avhengig av hvor god og hvilke strategier som studenter bruker for å bygge sosial kapital.

Sosiologen Putnam (2001) introduserte to nyttige begreper som kan brukes om koblingsstrategiene på MOOC-plattformer. Putnam skiller mellom samlende (bonding) og brobyggende bridging av sosial kapital. Samlende sosial kapital vil si å bygge relasjon til personer som har samme bakgrunn som deg selv, mens brobyggende sosial kapital, er det motsatte, man bygger bro til de som har ulik bakgrunn til enn seg selv. Disse begrepene er nyttig for å forstå hvordan kursdeltakere danner ulike grupper med forskjellige verdisyn og får tilgang til ulike ressurser.

Litteratur

Barnes, J. A. (1954). Class and Committees in a Norwegian Island Parish. Human Relations, 7(1), 39-58. doi:10.1177/001872675400700102

Boissevain, J. (1968). The Place of Non-Groups in the Social Sciences. Man, 3(4), 542-556. doi:10.2307/2798578

Granovetter, M. S. (1973). The Strength of Weak Ties. American Journal of Sociology, 78(6), 1360-1380.

Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.

Putnam, R. D. (2001). Bowling alone : the collapse and revival of american community. New York: Simon & Schuster.

Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn : innføring i sosiologisk forståelse (3. utg. ed.). Oslo: Fagbokforl.