Siemens fremmet ideen om personlige læringsnettverk (PLN) som en sentral del av konnektivismen. I over videoen forklares hva som mens med et personlig læringsnettverk.

PLN blir forstått som et hjørnesteinskonsept i konnektivismen og er en sentral del av Siemens’ ideer om hvordan vi lærer i den digitale tidsalderen. PLN kan bli definert som de uformelle forbindelsene som personer etablerer og skaper gjennom dannelse av personlige nettverk ved å bruke digitale teknologier for å sette personlige mål og engasjere seg i interesser. Disse personlige nettverkene bidrar til din personlig utvikling, læring og kunnskapsutvikling. PLN dannes først og fremst gjennom at personer deltar og nettverker med andre personer og skaper eller bidrar med ressurser på digitale plattformer tilrettelagt for sosial samhandling (Ivanova, 2009). I hovedsak er dette sosiale medier. På slike sosiale medier plattformer har den lærende relativ stor frihet til å velge hvor mye man ønsker å engasjere seg, om man skal være aktiv eller passiv.

Uformell, formell og selvinstruert læring

Verdien i PLN ligger i den nære og sterke forbindelsen til uformell læring. Uformell læring er en mindre strukturert og organisert læringsaktivitet eller læringsform som knytter seg til hverdagserfaringer og gir til en viss grad eller simulerer læringsutbytte. Verdien i uformell læring gjør at personer er kanskje mer villig og har lavere terskel for å delta fordi den indre motivasjonen spiller inn. Målene for læringen er ikke satt av skolen eller universitetet som skal vurdere og sertifisere. Vi kan sikkert si at det er motsatt, den lærende setter målene selv. Den lærende deltar i læringen fordi han eller hun genuint interesserer seg for det som skal innlæres og reflekteres over. Dette tror vi spiller inn i hvor sterk grad man kan danne PLN på sosiale medier, for eksempel.

Når vi snakker om uformell læring, er det også vanlig å snakke om begreper som formell læring og selvinstruert læring. Med formell læring mener vi at læreprosessen er organisert av skole eller utdanningsinstitusjon og har læringsmål og læringsutbytte som sertifiseres gjennom vurderingsformer som gir kursbevis og vitnemål. Selvinstruert læring viser til læringsformer med metakognisjon og ferdigheter som krever at den lærende må planlegge og organisere læringsprosesser på egenhånd.

Når det er sagt, kan alle skape PLN. Den vanligste måten å skape PLN i praksis på, er å delta og følge noen på sosiale medier. For eksempel, å følge personer eller organisasjoner på Twitter er gjerne det store eksemplet på hvordan man skaper PLN i praksis. Man kan også delta i spesielle Facebook grupper eller vær aktiv på LinkedIn. Det er utført studier på hvordan undervisere, studenter og forskere bruker ulike sosiale medier for å skape PLN for å utvikle digital kompetanse og drive med personlig utvikling. Slike studier rapporterer ofte at å ha et PLN og være aktiv i dem har stor personlig nytteverdi (Luo, Sickel, & Cheng, 2017; Pataraia, Margaryan, Falconer, & Littlejohn, 2015; Tour, 2017; Visser, Evering, & Barrett, 2014).

Litteratur

Ivanova, M. (2009). From personal learning environment building to professional learning network forming.

Luo, T., Sickel, J., & Cheng, L. (2017). Preservice Teachers’ Participation and Perceptions of Twitter Live Chats as Personal Learning Networks. TechTrends, 61(3), 226-235. doi:10.1007/s11528-016-0137-1

Pataraia, N., Margaryan, A., Falconer, I., & Littlejohn, A. (2015). How and what do academics learn through their personal networks. Journal of Further and Higher Education, 39(3), 336-357. doi:10.1080/0309877X.2013.831041

Tour, E. (2017). Teachers’ self-initiated professional learning through Personal Learning Networks. Technology, Pedagogy and Education, 26(2), 179-192. doi:10.1080/1475939X.2016.1196236

Visser, R. D., Evering, L. C., & Barrett, D. E. (2014). TwitterforTeachers: The implications of Twitter as a self-directed professional development tool for K-12 teachers. Journal of Research on Technology in Education, 46(4), 396-413. doi:10.1080/15391523.2014.925694