Mange elever synes tester kan være utfordrende og stressende. De kan tenke at tester i hovedsak har som formål å avdekke hva de ikke kan, framfor å tenke at en test

gir muligheter for å vise hva man kan
gir muligheter for å gjøre feil, få tilbakemeldinger for å korrigere sin forståelse eller øke sin innsikt - og eventuelt kunne revidere sine svar.

I dag finnes det mange verktøy som kan hjelpe læreren med å lage gode digitale tester, samtidig må man huske at dette er verktøy - ikke en mirakelkur for læring. Noe av det viktigste - ut fra vårt perspektiv - er at testene skal virke læringsfremmende. Det betyr at f.eks. tilbakemeldinger må være formative.

Bruk av studentresponssystemer (SRS) - som vi kommer tilbake til litt senere i modulen - gir en kombinasjon av oppmerksomhet, sosialt engasjement og rask, meningsfylt feedback. Elevene må ta beslutninger om hvilke alternativer de skal velge, og når vi gir et svar vil vi lære av tilbakemeldingene.

Gode og dårlige grunner for å teste

For å la elevene/studentene måle hva de har lært (egentest, formativ vurdering) og dermed støtte dem i læreprosessen
For å måle elevenes/studentenes kunnskapsnivå og gi en karakter (summativ vurdering)
For at lærerne kan måle hvor effektive kursene deres er

En flervalgstest kan i prinsippet brukes i alle disse sammenhengene, men det vil selvfølgelig stilles andre krav til en eksamen enn en egentest som elevene/studentene kan ta når de ønsker i løpet av semesteret.

Når vi velger strategi for testen må vi derfor vite

hvorfor vi gir den
hva den skal brukes til

Vi må også ta stilling til hvor fleksible vi ønsker å være når det gjelder tidspunkt for testen og om eleven/studenten kan ta den flere ganger. Her er en kort oppsummering av en del momenter knyttet til flervalgstesten brukt i disse tre sammenhengene.

Før vi setter i gang, er det to viktige spørsmål som vi må ha svar på: Hvorfor tester vi? Hva skal testen måle? Det finnes gode grunner og dårlige grunner til å teste.

Gode grunner for å teste	Dårlige grunner for å teste
For at elevene/studentene skal kunne finne ut hva de har lært For å motivere til jevn innsats For å sette fokus på det som er viktig for hver enkelt For at de skal lære enda mer ved å anvende kunnskapen sin For å sjekke hvor godt kurset fungerer, som grunnlag for videre bearbeiding For å gi sluttvurdering	Dette er et kurs, da må vi ha tester Holde elevene/studentene i giv akt Gi deltakerne noe å holde på med Kunne legge frem bevis for at de jobber og har lært noe Rangere studenter i forhold til hverandre

Hovedpoenget med en test er at det er et pedagogisk virkemiddel som vi skal bruke bevisst. Skal dette være en formativ test som har som hovedoppgave å vise hvordan elevene ligger an i læringsarbeidet, hva de kan og hva hver enkelt trenger å jobbe mer med, eller skal det være en summativ test som skal hjelpe oss å gi en riktig vurdering av elevens/studentens ferdigheter i faget?

Pretest og posttest

Noe du også må vurdere når du utformer digitale tester er om det skal være en pretest eller en posttest. En pretest kan brukes for å avdekke elevenes førkunnskap før man begynner på et nytt tema eller kartlegge oppfatninger, riktige eller gale, om temaet. Dette kan brukes for å få elevene "skrudd på" eller som et hjelpemiddel i planlegging av undervisningen.

En posttest brukes for å avdekke hva elevene har lært, for eksempel om et tema det har blitt undervist i nylig. Veldig ofte brukes disse summativt, og i mange tilfeller etterspør man bare kunnskap/fakta.

En tredje variant er å bruke testverktøy for å avdekke elevenes praksis. Det kan være nyttig i mange sammenhenger. Som et eksempel kan man tenke seg at elevene skal jobbe med søk og kildekritikk. Da kan det være fornuftig å avdekke hva de allerede vet eller gjør, og så ha fokus på områdene de ikke har gode kunnskaper eller ferdigheter i.

Eleven/studenten tester egen kunnskap

Hovedhensikten med denne type test er å støtte eleven/studenten i læreprosessen. Vi velger en slik test fordi den kan motivere og aktivisere, fordi den hjelper på forståelsen, fordi den gir variasjon i læringsarbeidet. Gjennom en slik test kan elevene/studentene bli trygge, de kan avdekke hull i egen kunnskap, og de kan få hjelp og motivasjon til å komme videre.

Fokus er altså på elevens/studentens læringsarbeid. Det betyr ikke at testen er uten interesse for læreren. Slike tester gir læreren verdifull oversikt over hva elevene/studentene har lært, og hvor det er kunnskapshull.

En god test av denne typen krever ideelt sett en samling av spørsmål, en såkalt spørsmålsbank, slik at elevene/studentene kan ta testen flere ganger, og likevel få nye spørsmål om samme emne. Man bør kunne ta testen når en ønsker, også flere ganger.

Uformelle tilbakemeldinger indikerer at digitale tester er populære og kan være en effektiv hjelp til læring. De kan imidlertid ha den litt uheldige bivirkning at elevene/studentene leser for å klare testen, mer enn for å tilegne seg kunnskap i emnet. Selv med en spørsmålsbank kan dette være et problem som vi bør vie spesiell oppmerksomhet til når vi velger teststrategi.