(Bilde: Illustrasjon med skriften "the next step".)

Nettundervisning krever omstilling og er et tveegget sverd. Det har fordeler og ulemper.

Et spørsmål vi kan stille er hvorfor vi skal jobbe med nettundervisning. Etter mye digital undervisning det siste året ønsker studenter seg tilbake til forelesningssalen. Elever vil på skolen. Erfaringer med hjemmeskole og digital undervisning gjør at vi kan vise til fordeler og ulemper med å undervise på nett.

Fordeler med nettundervisning kan være:

Du kan lære når som helst. I nettundervisning er undervisere og lærende ikke helt bundet til et tidsskjema. Undervisningsformen kan derfor tilpasses den enkeltes behov og er fleksibel.

Du er ikke bundet til geografi. Mens klasseroms- og campusundervisning betyr at elever og studenter må reise til et bestemt sted for å delta i undervisningen, spiller geografi ingen rolle i nettundervisning. Man trenger kun å være oppkoblet til Internett.

Læreprosessen kan være engasjerende. Noen er selvsagt uenig i denne påstanden, men et godt nettundervisningsdesign trenger ikke å være passivt. Digitale teknologier tilrettelegger for aktive læringsformer som inviterer til aktivitet og deltakelse. Det gir nye muligheter til å dele og utveksle erfaringer. På denne måten kan nettundervisning være læringsfremmende.

Tettere kontakt mellom underviser og lærende: Avhengig av undervisningsdesign, kan nettundervisning etablere bånd mellom underviser og elever/studenter ved at man har hyppig kontakt og kommuniserer med hverandre. Dette trenger ikke nødvendigvis å være tilfellet i et auditorium med flere hundre studenter.

Planlegging av tid. Nettundervisning tilrettelegger for fleksibilitet. Siden undervisningsformen ikke trenger å foregå til et gitt tidspunkt, har den lærende større valgfrihet til selv å bestemme når de vil lære.

Den lærende i sentrum. Nettpedagoger kan tilrettelegge for læringsstier som består av varierte læringsaktiviteter som utfordrer den lærende til å være aktiv. Dette kan gjøres ved å ha et design med diskusjonsforumsoppgaver og medstudentvurderingsoppgaver, hvor hovedoppgaven er at de lærende vurderer hverandres læring. Dette kan gi mer fokus på læringsinnholdet. Dersom elever svarer og vurderer hverandre, kan det tenkes at nettundervisning er en undervisningsform som setter de lærende mer i sentrum enn ordinær klasseromsundervisning.

Adgang til ressurser. Å delta i et nettkurs gir adgang til ressurser. De lærende kan bygge personlige læringsnettverk. For eksempel, studenter som kommer fra land med mangelfullt utdanningstilbud, kan få tilgang til undervisning og forskning og kan være med på dybdeanalyser.

Fremmer kreativ og kritisk tenkning. Forelesninger kan være basert på overføring av kunnskap som gjør studenter passive. Nettpedagoger vil kanskje påstå at deltakelse i nettbaserte læringsomgivelser kan skape dynamiske læringsprosesser. Den lærende kan utforske, være kreativ og samarbeide om å løse utfordringer. Dette gir grunnlag for å utvikle ny kunnskap.

Ulemper kan være:

Teknologitilgang: For å kunne benytte seg av nettundervisningstilbud og nettkurs, må de lærende ha tilgang til teknologi. Ikke alle har denne muligheten. Dette kan skape digitale skiller.

Lav digital kompetanse. Deltakelse i nettbaserte læringsomgivelser krever at lærende kan bruke digitale teknologier. De må vite hvordan de skal opptre, søke etter informasjon, samhandle, etc. Dette er også ferdigheter eller kompetanse som må erverves. Hvis man ikke har disse, er det desto vanskeligere å benytte seg nettbaserte undervisningstilbud.

Ikke-brukervennlig læringsteknologier. Digitale teknologier som brukes til nettundervisning er ikke alltid designet for det. Eller, de kan være av så dårlig kvalitet at de ikke skaper gode digitale læringsopplevelser. Derfor trengs det å utvikles digitale teknologier som fremmer gode læringsopplevelser.

Ikke tilpasset lærende med behov: Nettundervisning er gjerne tilpasset den selv-disiplinerte eleven eller studenten som er god til å aktivere seg selv. Lærende som kan sette egne mål, planlegge læringsaktiviteter og vurdere måloppnåelse er gode på selvregulert læring. Ikke alle elever og studenter er lik denne mønstereleven eller studenten.

Manglende nettpedagogiske strategier blant nettundervisere. Hvis ikke nettundervisere har godt utviklede strategier for hvordan de skal undervise på nett, er det desto større sannsynlighet for å levere nettbaserte undervisningsopplegg med lav kvalitet. Derfor er det kanskje viktig å utvikle forståelse for hvordan designe nettbaserte læringsomgivelser og utøve nettpedagogiske strategier i praksis.

Teknologimostand. Det er ikke et ukjent fenomen at både elever, studenter, lærere og undervisere i høyere utdanning kan ha en viss skepsis mot nettundervisning. Det er ikke uvanlig å høre argumentet om at det digitale ikke kan erstatte den menneskelige kommunikasjonen ansikt til ansikt. Med andre ord, en digital læringsopplevelse kan ikke erstatte menneskelig samhandling.

Praktiske årsaker. Noen fag og temaer er ikke tilpasset nettundervisning. For eksempel, utdanninger som er avhengig av teknisk utstyr eller er praksisbaserte og avhengig av praktiske øvinger lar seg enkelt ikke gjennomføre i det digitale. Med andre ord, enkelte fag egner seg bedre til nettundervisning enn andre.