Effektive tilbakemeldinger gir svar på 3 spørsmål

Hvor skal jeg (målet)?
Hvor er jeg (hvordan ligger jeg an)?
Hvordan kommer jeg videre?

Før undervisning
(hvor skal jeg)

Det må være tydelig hva som er hensikt med aktiviteten - hva som skal læres (vurderingskriterier, grader av måloppnåelse)
- for at elevene skal se relevans
- for at elevene skal kunne planlegge sin egen læringsprosess

Under undervisning
(hvor er jeg, hvordan kommer jeg videre)

Bevissthet om vurderingens rolle for motivasjon og selvfølelse
- Formativ vurdering
  - Konstruktive framovermeldinger — fokus på forbedringer fra tidligere, kvaliteter i produktet, veien videre
  - Være bevisst på nivå av tilbakemelding og hvorfor man velger dette - prosess, produkt/oppgave, selvregulering/metakognisjon, person
- Timing - gi tilbakemelding når den har mest effekt (i alle fall ikke gi tilbakemelding før det er for sent)
Aktivt involverte elever
- Elevene vurderer seg selv (knyttet til kriterier og grad av måloppnåelse) - de vet hva som skal læres og hva som er forventet
Undervisning tilpasset resultat fra vurderingen
- Læreren må evaluere sin egen undervisning fortløpende for å tilpasse undervisningen til elevenes behov

Etter undervisning
(kom jeg fram?)

Summativ vurdering

Gode og dårlige tilbakemeldinger

Dårlige tilbakemeldinger vil ikke hjelpe eleven, og her er noen eksempler på slike;

man blir fortalt at man kan gjøre noe bedre, selv om man selv føler at man har gjort sitt beste
blir fortalt å jobbe mer og bedre, men ikke hvordan
får tilbakemeldinger på slutten eller etter en arbeidsprosess, og kan derfor ikke bruke informasjonen (timing - tilbakemelding kommer for sent)
får beskjed at oppgaven er bestått, eller at man har fått en karakter (summativ vurdering) - men ingen øvrig informasjon utover dette

Gode tilbakemeldinger, ifølge Mark Barnes, inneholder følgende elementer; summarize, explain, redirect, resubmit.

Fortelle spesifikt hva eleven har gjort (oppsummering)
Forklare hva man har forstått og ikke (forståelse, avklare misforståelser)
Dirigere i riktig retning, forklare hvordan det har betydning for hva som skal gjøres - og bygg dette på elevens forutsetninger
Be om å få se det nye arbeidet/produktet når det er endret (viser at man er interessert og gir en forventning om at eleven begynner å arbeide igjen)

Generelt om tilbakemeldinger

Elevene må se det er en sammenheng mellom innsats og faglig fremgang.
Elevene må tro det er mulig å komme videre
Rangering og karakterer fører ofte til at de sammenligner seg med andre, og det fører til at de viktige tingene (hvilken framgang du har hatt/progresjon, og hvordan du kan komme videre) ikke blir brukt/kommer fram
Å få en karakter kan prege framtidig utførelse, man har blitt satt i bås. Da er det vanskelig å få løftet eleven opp på et høyere nivå
Elevene kan tenke på tilbakemeldinger som kritikk, mens læreren har tenkt den som konstruktiv. Det kan også være at læreren tenker et lengre tidsspenn, mens eleven bare relaterer tilbakemelding til en bestemt oppgave.
Å rette store bunker og gi summative vurderinger hjelper lite, bruk heller tid på underveisvurderinger
Det er ikke vurderingen som skal være bra, den skal hjelpe. Læreren skal være trener, ikke dommer!

Ofte gis tilbakemeldinger på oppgavenivå, og det gjør det vanskelig å overføre informasjon til andre kontekster - og man kan undre seg over hvorfor man oftest gjør dette.

Tilbakemeldinger kan gis på mange ulike nivåer;

oppgavenivå (oppgave, produkt, feil, mangler, utseende).
prosessnivå (fokuserer på prosesser og læringsstrategier for å forbedre oppgave, produkt og læringsprosess).
selvregulering/egenregulering (bevisstgjøring av elevene - hva gjør elevene når de skal i gang med et arbeid, reflektere over egen kompetanse og hvordan man handler (hvor er jeg, hvor skal jeg, hvordan kommer jeg dit), metaforståelse på prosesser, kjenne til målet (hva skal jeg lære), suksesskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) - først da får man retningen og kan finne ut i hvilken grad man har lyktes.
personnivå - informasjon blir rettet mot person. Det tar fokus vekk fra arbeidsprosess/oppgave og dyrker fram unnvikelsesstrategier (vi unngår oppgaven hvis vi ikke tror vi kan mestre den). Dette nivået bør unngås.

Hvordan du tenker og uttrykker deg har betydning

Hvordan roser jeg elevene?
Hvordan gir jeg tilbakemeldinger?
Hvordan reagerer jeg hvis noen av elevene gjør feil?
Hvordan reagerer jeg hvis alle svarer riktig?

For deg som lærer er det viktig å tenke på hvordan dine ord vil påvirke eleven - og her er noen eksempler på personrettet ris, en sympati-tilbakemelding og en tilbakemelding som er empatisk. Empatisk er den foretrukne varianten da man viser respekt for eleven - og gjennom dette viser at du bryr deg, noe som er viktig for å skape gode relasjoner.

Situasjon	Personrettet ris	Sympati	Empati
En elev har jobbet mye med å forberede seg til en prøve, men får et dårlig resultat	Du burde arbeidet mer med dette før prøven	Jaja, det var jo ikke eksamen - så fortsett det gode arbeidet så går det bedre neste gang	Det er vondt når man ikke får resultatene man ønsker når man har jobbet så hardt. Kanskje vi kan snakke om hva du bør jobbe med til neste gang?
En elev har ikke gjort leksene	Jeg håper du nå har lært at du ikke kan være så uansvarlig	Det var synd du ikke hadde gjort leksene, men nå vet du bedre til neste gang	Alle glemmer noe innimellom. Skal vi snakke om hvilke strategier du kan bruke slik at du ikke glemmer ting en annen gang?