7sc of learning desing framework-1.png

(Figur: 7Cs of Learning desing. Tilpasset etter Conole (2015))

Vi bruker prinsipper fra læringsdesign for å planlegge og strukturere ditt nettkurs eller nettbaserte undervisningsopplegg.

Conole (2015) hevder at læringsdesign har vokst fram som en ny retning innen undervisningsdesign. Det kan brukes til å støtte og hjelpe undervisere til å lage gode nettbaserte læringsopplevelser. Læringsdesign er viktig fordi undervisere har mange muligheter og digitale teknologier å velge imellom. De benytte seg av mange teksttyper, men har ikke alltid nødvendigvis den digitale kompetansen og forståelsen for å få det til i praksis. I tillegg er det flere utfordringer som nødvendiggjør at undervisere bør bli kjent med læringsdesign. For eksempel, undervisere møter på barrierer som gjør at de har liten mulighet til å fornye sin undervisning. Conole trekker blant annet fram at manglende støtte fra ledelse, mangel på tilrettelegging for å kunne bruke nye digitale teknologier, fravær av økonomiske incentiver for å fremme undervisning, etc., fører til at mange undervisere erfarer å være på stedet hvil i utviklingen av sin undervisning. Med andre ord, de ser lite mulighetsrom for utvikling.

En utfordring med forskningslitteraturen er at den ikke forklarer på en god måte hvordan man skal gå fram for å designe nettkurs. Dette fører til at mange MOOCer og/eller nettkurs ofte er resultatet av ad-hoc jobbing enn å være produktet av systematisk arbeid som følger pedagogiske designprinsipper. Haugsbakken (2020) trekker blant annet fram at designet av MOOCer er gjerne datadrevet og basert på statistikk fra læringsanalyse. For eksempel, forskere gjør grundige analyser av hvordan deltakere bruker nettkurs. De teller hvordan deltakerne bruker video, hvor mye aktivitet det er i diskusjonsforumet, hvor man avslutter kurset, etc. Dermed dokumenterer man hvor læringen i nettkurset stopper opp. Basert på slike datadrevne analyser foreslår forskere nye læringsdesign. Slike tilnærminger kan være gode, men er ikke nødvendigvis det som hever kvaliteten. Slike analyser er brannslukking og viser heller hvor nettlæring svikter. Med andre ord, å basere læringsdesign på sterkt datadrevne analyser er gjerne intervensjoner på å redde en deltaker som allerede har gitt opp læringen. For å gjøre noe med utfordringen trenger undervisere andre helhetlige tilnærminger. Dette kan blant annet brukes i læringsdesign.

Læringsdesign har av Conole blitt definert som:

"It is a methodology for enabling teachers/designers to make more informed decisions in how they go about designing learning activities and interventions, which is pedagogically informed and makes effective use of appropriate resources and technologies. This includes the design of resources and individual learning activities right to curriculum-level design. A key principle is to make the design process more explicit and shareable. Learning Design as an area of research and development includes both gathering empirical evidence to understand the design process and the development of a range of Learning Design resources, tools and activities (Conole, 2013:7)".

Læringsdesign har sitt opphav i en sosiokulturell læringstradisjon. Aktivitetsteori har blant annet spilt en viktig rolle som inspirasjon (Cole, Engeström, & Vasquez, 1997; Engeström, Punamäki-Gitai, & Miettinen, 1999). Conole (2015) understreker at læringsdesign har tre ulike aspekter som kan støtte undervisere i design av undervisning. For det første, det kan støtte underviseren i å være en veileder til å ta viktige designavgjørelser i hvordan en MOOC kan se ut. For det andre, det kan hjelpe underviseren til å visualisere undervisningen som skal lages og vise hvordan det kan være likt eller ulikt andre tilnærminger til nettundervisning. For det tredje, læringsdesign kan brukes til å dele erfaringer med andre undervisere. På denne måten kan læringsdesign støtte undervisere til å visualisere og reflektere over et undervisningsdesign som ikke bare konsentrerer seg om valg av læringsinnhold.

For at læringsdesignet skal gi mening for både underviseren og kursdeltakere, bør det være noen hovedprinsipper som ligger til grunn. For eksempel, undervisere bør vurdere hvordan de designer en meningsfylt læringsreise som er forståelig for kursdeltakeren. Den lærende må vite hvorfor de skal lære det de lærer. Man må også tenke over at de som lærer i dag har mange undervisningstilbud å velge mellom og begrenset med tid. Derfor er en designutfordring å lage effektiv undervisning som ikke spiser opp tiden til kursdeltakeren. Det er også viktig at læringsaktiviteter ikke avviker fra læringsmålene, men har en klar sammenheng. Nettbaserte undervisningsdesign bør også ha læringsaktiviteter som er relevante og knyttet til den lærendes hverdagsliv.

Du ble kjent med 7Cs of Learning Design i modul 2 i emnet Nettpedagogikk og nettundervisning. For å støtte deg videre i designprosessen, vil vi ta utgangspunkt i Conoles (2015) 7Cs of Learning Design. 7Cs of Learning Design vil vi bruke for å støtte deg til å kunne stillasbygge hvordan du skal få til et godt undervisningsdesign i det nettkurset eller nettbaserte undervisningsopplegget du planlegger å lage.

Litteratur

Cole, M., Engeström, Y., & Vasquez, O. A. (1997). Mind, culture, and activity: Seminal papers from the Laboratory of Comparative Human Cognition. Cambridge Cambridge University Press.

Conole, G. (2013). Designing for learning in an open world. New York, NY: Springer.

Conole, G. (2015). Designing effective MOOCs. Educational Media International, 52(4), 239-252. doi:10.1080/09523987.2015.1125989

Engeström, Y., Punamäki-Gitai, R. L., & Miettinen, R. (1999). Perspectives on activity theory. Cambridge: Cambridge University Press.

Haugsbakken, H. (2020). Five Learning Design Principles to Create Active Learning for Engaging with Research in a MOOC. European Journal of Open, Distance and E-Learning, 23, 32 - 45.